«Jeg ville vært død»: Falone Pégé gikk fra komaoverlever til gull på 3 km gange under European Transplant Games

Mens hun levde livet fullt ut, fikk Falone Pégé vite at hun hadde kreft i beinmargen. Etter flere års kamp fikk kvinnen fra Loire livet tilbake. Om noen uker reiser hun til Verdenslekene for transplanterte i Tyskland (17.–24. august), med to klare mål: å prestere og skape bevissthet.

Det er en hjerteskjærende og iskald historie, men samtidig så vakker. Historien om en ung kvinne som 26 år gammel balanserte på grensen mellom liv og død i mange måneder. Om en kriger som sykdommen fratok en del av ungdommen. En skjebne ingen ønsker seg, men som vekker beundring. 18. mars 2020 ble livet til Falone Pégé snudd på hodet. Hun var student i byen til kong René og hadde to måneder igjen til 21-årsdagen da legene ved universitetssykehuset i Angers ga henne den forferdelige beskjeden. Kvinnen fra Loire fikk vite at hun hadde akutt myelogen leukemi. Med andre ord: kreft i beinmargen. «Jeg begynte å gråte med en gang», forteller hun. «Jeg hadde vondt i magen og blødde lett. Jeg var sliten og ble fortere andpusten når jeg anstrengte meg», forteller hun. Fire dager tidligere hadde hun vært ute på fest.

Myelogrammer, blodprøver, røntgenbilder … Basketspilleren tilbringer dagene sengeliggende, dopet på morfin. Etter induksjons- og konsolideringskurer med cellegift mottar hun 20. august stamceller fra en polsk mann. «Jeg har kunnet skrive brev til ham. Jeg vet ikke hva han heter», sier hun. En vellykket transplantasjon. I hvert fall tilsynelatende. Etter at hun kom seg ut av marerittet i september, benyttet hun sjansen til å dra på roadtrip, samtidig som hun ble fulgt opp tett. «Jeg hadde et strengt kosthold. Jeg fikk ikke spise sjømat på 365 dager. Faren min ba meg ringe sykehuset for å høre om jeg kunne spise moules-frites nøyaktig ett år etter at jeg ble skrevet ut», minnes mirakeloverleveren.

I sitt eget tempo finner den tidligere Segré-eleven tilbake til idrettsgleden og begynner å løpe regelmessig. På oppfordring fra behandlingsteamet ved universitetssykehuset bestemmer hun seg for å delta i Nasjonale leker for transplanterte i Narbonne i mai 2022. Hun krysser Sør-Frankrike i en campingbil og tar med seg to gullmedaljer hjem, på 3 km gange og i gokartklassen for 18–25-åringer. «Vi var i byen for å skape bevissthet. Stemningen var inkluderende. Alle hadde vært gjennom vanskelige perioder. Det fantes ingen tabuer og ingen pinlige blikk», forteller hun.

Da hun vurderer å delta i verdenslekene, kommer uroen tilbake. I midten av mars vender magesmertene tilbake. Etter en natt på sykehuset får hun vite av legen at sykdommen har kommet tilbake. Den første reaksjonen hennes, spontan og helt i tråd med personligheten, sier alt: «Kødder du? Om én måned skal jeg til Australia, der Verdenslekene for transplanterte arrangeres.» Drømmene må legges bort. Et nytt mareritt tar over. «Det var vanskeligere å akseptere.» Musklene svikter, og det gjør hodet også. «Jeg satt i rullestol. Blodtrykket var 70/–, og pulsen var 145 slag i minuttet mens jeg lå. De sendte meg på intensivavdelingen og la meg i kunstig koma. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg husker ingenting. Uten de fem dagene ville jeg vært død.»

Tilbake blant folk, uten muskler eller energi, må hun lære seg alt på nytt. «Jeg klarte ikke engang å sende en melding. Jeg greide ikke å stå i mer enn fem minutter.» Denne gangen blir det ingen transplantasjon, men en ny behandling. «Jeg hadde én uke med cellegift og tre uker hvile.» Et tilnærmet normalt liv gjør at hun finner tilbake til kjærligheten for basketgulvet og løpingen. I juli 2024, under European Transplant Games i Lisboa, tar hun en ny tittel på 3 km gange, i tillegg til sølv i individuell badminton og bronse på 100 meter fri. Noen måneder senere, 13. desember, får hun sin siste sprøyte.

I august setter den tidligere olympiske fakkelbæreren kursen mot Verdenslekene for transplanterte, som arrangeres i Dresden i Tyskland fra 17. til 24. august. En revansj etter 2023. Hun stiller på 3 km gange, i badminton og i 3×3-basket, idretter hun trener hver dag, og vil løfte fram et klart budskap: «å gjøre idrett mer tilgjengelig og skape bevissthet rundt organdonasjon.» Handlinger som kan redde liv. Falone Pégé vet det bedre enn de fleste.

Falone Pégé studerer nå til ortopediingeniør i Angers og er selve bildet på motstandskraft. Hun har valgt å tro på livet, til tross for tilbakeslag, motgang og ulykke. Uansett hvilken situasjon hun har havnet i, har 26-åringen klamret seg fast i selv det minste håpet. Et håp som har vokst til et blendende lys.