Fra sykkelfeltet til løpefeltet: Mathieu Van Der Poel, Tony Martin, Nacer Bouhanni … syklistene som blir løpere

Når vinteren kommer, får løpefeltene hvert år besøk av triatleter og syklister, noen fortsatt aktive, andre i ferd med å bytte idrett. Løpeboomen lokker utøvere fra alle kanter, også toppidrettsutøvere på jakt etter nye utfordringer. For de sykkelvante blir det å teste potensialet på landeveien et konkret vintermål, eller et prosjekt etter karrieren.

De siste månedene har vi sett stadig flere sterke prestasjoner fra syklister som trekker på seg løpeskoene. En av de siste som satte fyr på Strava-miljøet, er superstjernen Mathieu Van Der Poel. Den tredobbelte europamesteren i sykkelcross løp 10 km i 3.22-fart, under aktiviteten med tittelen « Is this my Strava comeback ? ». Aktiviteten satte fart i tallene, med over 1200 kommentarer og nærmere 70 000 kudos. «MVDP» kunne også ha vist talentet sitt i Valencia-halvmaratonet i oktober, der han var påmeldt. Selv om nederlenderen ikke stilte til start, gikk ikke navnet hans på startlisten ubemerket hen.

Vidunderbarnet er ikke den eneste som har tatt steget. Tyskeren Tony Martin, firedobbel verdensmester i tempo, debuterte på asfalten med 21 km på 1.24, « not bad for me, but so far from the top », mens han lot seg imponere av spesialistenes tider. Nacer Bouhanni, tidligere fransk mester og proffsyklist, løp Frankfurt Marathon på 2.34.36. Det skjedde bare ett år etter at han la sykkelen på hylla. For noen uker siden fullførte den franske spurteren Semi de Boulogne-Billancourt på 1.11.37, og nå sikter han mot sub 2.28 i Valencia 7. desember.

Jimmy Whelan, fra australsk sykkelkomet til 1.01.37 på halvmaraton

Et av de mest spektakulære eksemplene er australieren Jimmy Whelan. Den 29 år gamle utøveren var profesjonell syklist før han ble løper i 2024, og slo til med imponerende 1.01.37 i halvmaratonet i Valencia, den 13. beste australske tiden gjennom tidene. Etter sju år på høyeste nivå i sykkelsporten, blant annet på WorldTouren, har mellomdistanseløperen også en løperbakgrunn som går tilbake til han var 20 år. Det lovende talentet har et eksepsjonelt utholdenhetsgrunnlag. Selv beskriver han det som en « cheat code som er resultatet av et enormt treningsvolum på sykkel.

Uker med 200 kilometer løping, gjort mulig av mange år med intensiv trening, viser at fenomenet ikke er redd for å legge kilometer bak seg. Vinneren av juniorklassen i 2018-utgaven av Tour des Flandres har innsett at han har utviklet et bedre grunnlag enn « hvem som helst i løpingen ». Det opprinnelige målet etter sykkelkarrieren var å bli profesjonell triatlet, med Ironman 70.3 og OL i Los Angeles i 2028 som mål. Siden har planene endret seg. Jimmy Whelan satser nå utelukkende på én idrett og drømmer om en olympisk kvalifisering på maraton.

Et solid grunnlag for løping

Mange sykkelspesialister har den samme løpslettheten. Å legge ned timevis med trening til fots er ikke noe problem for dem som var vant til å tilbringe rundt tretti timer på sykkelsetet. Løping krever langt mindre tid enn sykling, og det er mulig å nå et godt, ja til og med svært høyt nivå uten å trene like mye som på sykkel. For de fleste løpere, med unntak av ultraløperne, er det utenkelig å løpe fire til åtte timer om dagen. For syklister er det hverdagskost.

Damien Monier, tidligere proffsyklist og nå mosjonist på løp, er et slående eksempel. « Jeg syklet 30 000 kilometer i året, altså 25 timer i uka, uten hviledager. Så fulgte tre uker med ritt og to fridager. Det var tøft å absorbere », forteller mannen som vant den 17. etappen i Giro d’Italia i 2010.

Nå kombinerer han løpingen med jobben som assistent og massør i Cofidis, og markerte seg raskt i den nye idretten. « Det er to ulike idretter når det gjelder tid og distanse, men jeg fant mange likheter i måten man trener på og i det å presse seg selv ». Etter fem måneder med tre til fire løpeturer i uka ble den tidligere syklisten nummer to på 25-kilometeren i Trail des Volcans i Auvergne. « Som enhver respektabel syklist ville jeg gå hardt ut, så jeg valgte 25 kilometer. Den dagen hadde jeg det veldig gøy, og resultatet var ikke så verst ».

Et konkurranseinstinkt arvet fra sykkelfeltet

Clermont-utøveren ble raskt oppdaget av treneren Cyrille Merle, tidligere løper på nasjonalt nivå. Spesialisten ble slått av Damien Moniers « enorme motor » og hans « store potensial ». Årene på høyt nivå har gitt ham en enorm kapasitet. Men også en mental styrke, arvet fra en asketisk karriere i sykkelfeltet. « En proffsyklist består av 50 prosent bein og 50 prosent mental styrke », sier den ivrige løperen, som gjerne vil løpe langt. Clermont-utøveren håper en dag å stille på maraton, med den uoffisielle rekorden til tidligere « landeveisarbeidere » som mål. Den tilhører en « lite kjent italiensk proff som løp 2.26.26 i 2007 ».

Treneren beskriver Damien Monier som « profesjonell og strukturert » etter 19 år som proff. Selv ler han av hvor glad han er i å ta i, av gleden ved å « kjøre seg helt i senk » og av ønsket om å måle seg mot de beste. Et typisk trekk hos syklister, som alltid er klare til å « tåle smerte ».

Syklistenes uvanlige kvaliteter

Den tidligere franske mesteren i baneforfølgelse har også oppdaget at den nye idretten nesten ikke har noen taktikk. I massestarter, der det å holde jevn fart er den beste måten å disponere kreftene på, er eksplosive angrep som på sykkel sjeldne. Det er en side han likte som klatrer. « Det er tilfredsstillende å se at gruppen bak deg begynner å sprekke opp, at folk faller av bakfra, mens du selv holder stand. Jeg kjenner igjen litt av det samme mønsteret i løpingen ».

Da han deltok i sitt første terrengløp, hadde treneren pekt ut to eller tre motstandere han ikke burde følge, fordi de var utenfor rekkevidde. Det var mer enn nok til å få ham til å snike seg inn i tetgruppen. « Jeg gjorde som på sykkel ved å legge meg i ryggen på førstemann, før jeg angrep mot slutten etter å ha ligget i le hele veien. Det var ikke særlig pent gjort av meg. Det var mitt første terrengløp, så jeg håper han har tilgitt meg ». Deretter fulgte flere sterke plasseringer i det franske mesterskapet i terrengløp for masterløpere: nummer 18 i 2023 i Carhaix, nummer 8 i Cap’Découverte i 2024 og nummer 15 i 2025 i Challans. Resultater som viser hvor mye talent utøvere fra sykkelsporten kan ha.

Den krevende overgangen fra sykkel til løping

Overgangen er likevel ikke alltid enkel. Å gå fra en skånsom idrett til en belastende aktivitet gir ofte skader. Løping kan kombineres med sykling, men motsatt vei er mer krevende. Kallenavnet « Momonne » fikk erfare det kort tid etter Trail des Volcans og klassikeren Marvejols-Mende, som nybegynneren fullførte på 1.22. « Jeg klarte å løpe i to måneder før jeg måtte stoppe i tre. I to år satt jeg fast i en ond sirkel med tvungne avbrekk », forteller den arbeidsomme 43-åringen, som i denne perioden ble stoppet allerede ved rundt 50 kilometer i uka.

« I begynnelsen hadde jeg muskelsmerter jeg aldri hadde kjent før. Jeg drev fortsatt med mye alternativ trening på grunn av skadene ». Med utholdenhet og tålmodighet har Cofidis-løperen sikret seg sterke resultater: 1.07.19 på halvmaraton, 30.53 på 10 km og til og med tittelen som fransk visemester på 10 km i masterklassen i 2024.

Kroppen har endret seg, lårene har blitt slankere og fysikken har tilpasset seg. Mannen som allerede har deltatt i de tre store etapperittene, har byttet ut « sykkelmusklene som var en fordel i terreng og motbakker, med en lettere kroppsbygning. « Jeg kjenner at jeg ikke lenger har kraften jeg hadde de første årene i denne idretten », sier han. Nå kan han løpe mer enn 100 kilometer i uka. Men han må fortsatt være på vakt. Over en viss grense kommer smertene tilbake. Damien Monier kjenner imidlertid kroppen sin godt, takket være bakgrunnen som proff.

Stadig flere syklister går fra sykkelfeltene til løpefeltene. Utholdenheten deres er imponerende, og det samme er mentaliteten som er smidd gjennom tusenvis av timer på sykkel. Kvaliteter som gir dem et klart fortrinn, selv om de må venne seg til en ny idrett med støtbelastning.

➜ Se maratonkalenderen