Nattløp: Hvorfor vil alle løpe når alle andre sover?

Det er sent. Noen ganger 21, midnatt eller enda senere. Mens stålgitteret senkes foran butikkene i byene og landsbygda synker inn i stillheten, går de tøffeste ut for å varme opp. Hodelyktene sitter på plass, skolissene er strammet, og de setter av gårde i natta. Stadig flere foretrekker mørket fremfor dagens skarpe lys, og disse løperne venter ikke på soloppgangen for å stille seg på startstreken. Fluoriserende byløp, halvville terrengløp, ekidener med vennegjengen eller 10 kilometer gjennom fortsatt varme sommergater … Formatene blir stadig flere, startplassene forsvinner på rekordtid, og nattlige felt er ikke lenger en kuriositet eller et innfall for søvnløse løpere på jakt etter endorfiner. Det er en ekte trend, og den fortsetter å vokse.

Stjerner i blikket, ikke watt i beina

Å løpe om natta handler først og fremst om stemning. En egen følelse. En annerledes opplevelse. Du trenger ikke reise langt for å føle at du er med på et lite eventyr. Det holder å ta på seg hodelykten, forlate gatelysene og begi seg ut på en sti eller en trafikkfri aveny. Omgivelsene endrer alt: Referansene blir svakere, blikket samler seg, og pusten blir veiviseren. « Om natta løper jeg på en annen måte, forteller Thomas, en mosjonist med seks maratonløp på merittlisten. Jeg er mindre opptatt av prestasjonen og mer av følelsen. Jeg konsentrerer meg mer om fotisettet og pusten. Det er nesten meditativt.» Den stekende sola er borte, den trykkende varmen er borte. Bare pusten, stegene og kanskje fugleskrik eller lydene fra byen i det fjerne.

© Arnaud Masson

© Arthur Aumond

© Arnaud Masson

© Yves Mainguy

Man skulle tro at trøttheten tar over, at natta tar motivasjonen. Det er tvert imot. Nattløpere snakker ikke om prestasjon, men om gåsehud. Om spenning. Om følelsen av å være alene i verden, eller motsatt: å dele et sterkt øyeblikk med andre. En slags taus avtale: Hvis alle er her på denne tiden, må det være en god grunn. Slik er det også under Les Foulées de l’éléphant, et nattlig 10-kilometersløp som arrangeres dagen før Marathon de Nantes. Løpet ble « skapt for å komplettere et ellers begrenset løpstilbud, forklarer Julien Gaborieau, grunnleggeren av Les Foulées de l’éléphant, som ble født i 2016 i tilknytning til den berømte elefanten ved Les Machines de Nantes, som en del av Marathon de Nantes. «Dette er litt av et ufofenomen i løpeverdenen!» kan han bare bekrefte. Men det er ikke bare løperne som sprudler av energi: publikum har heller ikke sagt sitt siste ord. Arrangementet har blitt populært, lokalbefolkningen har tatt løpet til seg og møter opp hvert år for å heie på deltakerne. Det samme gjelder Ronde Nocturne de Ponts Bleus, som arrangeres i Martigues, der « løpet er blant byens viktigste sommerarrangementer». Mange tilskuere følger arrangementet. «Enten de rusler rundt eller sitter på uteserveringene, blir det veldig mange mennesker, og det skaper en stemning som passer perfekt inn i festlighetene», understreker Thierry Daurelle, den nåværende presidenten i Martigues Sport Athlétisme.

 Jeg tror dette er det første nattlige landeveis­løpet som ble opprettet i Frankrike. « 

Fra ultra til urbant: Et vell av formater, for enhver smak og alle klokkeslett

La SaintéLyon, med start ved midnatt og nesten 80 kilometer mellom Saint-Étienne og Lyon, er selve urbildet på fenomenet. Mickaël har meldt seg på neste utgave av løpet i Rhône-Alpes. « Når du er alene midt i skogen klokka tre om natta, kan du ikke lenger jukse, forteller denne erfarne nattløperen. Du løper med det du har. Og det gjør målgangen enda sterkere.» Det var nettopp dette løpet som inspirerte grunnleggeren av Les Foulées de l’éléphant. « Jeg tror dette er det første nattlige landeveis­løpet som ble opprettet i Frankrike», sier viseadministrerende direktør i OC Sport, et selskap som spesialiserer seg på store arrangementer og har en egen avdeling i Nantes.

© Le départ de la SaintéLyon 2024 ©SaintéLyon

Løpet ble til etter en første observasjon, som løperen og arrangøren forteller om: « Opprinnelig hadde Marathon de Nantes bare to distanser, og ikke noe halvmaraton. Jeg foreslo for arrangørklubben Courir à Nantes at de skulle lage et.» Tilskuddet av halvmaratonet førte til en massiv deltakerøkning som arrangørene måtte håndtere. For å få den nye distansen inn i søndagsprogrammet og samtidig begrense ulempene for beboerne, fant de en løsning som viste seg å bli en stor suksess. Juliens drøm om å løpe La SaintéLyon ble endret, og ideen om å la folk løpe om natta festet seg. Overgangen fra 10 kilometer søndag morgen til lørdag kveld var ikke enkel, men takket være initiativtakerens pågangsmot fant løpet sin plass, med en eksklusiv start fra Les Machines de l’île.

Nattlig aperitiff, DJ-sett og persjakt: Løpet har funnet sin sommer

Andre løp, som Ronde Nocturne des Ponts Bleus, arrangeres midt i juli. Det beste alternativet til å takle varmen er å flytte løpet til kveldstid. Mellom to bad på stranda og en middag ved havna er dette løpet et fast innslag for løpeentusiaster som vil holde rytmen ved like eller oppleve noe nytt. Det tiltrekker også dem som vil utfordre seg selv en sommerkveld. De fleste deltakerne er lokale, men hvert år lar mange feriegjester seg friste. Arrangementet har et så godt rykte at enkelte løpere reiser dit spesielt for å delta. Festlig og samtidig velegnet for gode tider, selv med noen bakker ved de to broene, har det populære løpet hatt flere sterke navn på startstreken, blant andre Nicolas Navarro, som satte sitt preg på løpet i 2021. Hva er styrken? Den levende atmosfæren, som går hånd i hånd med byens aktiviteter, den turistvennlige opplevelsen og muligheten til å løpe midt på sommeren uten dagens sterkeste varme.

Og så har vi den festlige siden, der løping flørter med elektronisk musikk. Glow Run og Color Night Run er selve bildet på fluoriserende kvelder der løperne ligner gigantiske ildfluer på et enormt dansegulv. Lysshow, DJ-er langs løypa og en startpakke som minner like mye om en konsertbillett som om et sportsarrangement. «Jeg løper ikke så ofte, men dette var en skikkelig kveld. DJ, lys, utkledde folk, det var gøy fra start til slutt», forteller 24 år gamle Julien, som deltok i Color Run i Bordeaux 25. mai. «Du ser ikke på tiden, du bare koser deg.» Vi er tydeligvis et sted mellom løpet og festen. Og det slår an. Et kompromiss som likevel ikke utelukker prestasjon. Les Foulées de l’Éléphant er beviset: en stor fest i Les Nefs, med pyroteknikk og nattklubbstemning, fordi grunnleggeren er « en musikkfan», men også en arena der enkelte setter personlige rekorder. «Kjernen av gode løpere kommer fortsatt, fordi vi er så heldige å ha regionale utøvere på et godt nivå», sier Julien Gaborieau. Det året løpet ble arrangert for første gang, drømte han om å gjøre det til en « liten fransk New York», med henvisning til «en heidundrende amerikansk fest der newyorkerne heier på løperne som helter». Og utfordringen ser ut til å være fullført: «Når jeg ser på festen vi hadde i april i fjor, skjønner jeg at vi har lykkes», avslutter den stolte grunnleggeren.

 Jeg hadde aldri løpt om natta før, men ble med fordi det var annerledes. Til slutt elsket jeg stemningen. Folk snakker mer sammen, og det er mindre individualistisk « 

Løpet, men også noe mer

Boomen for nattlige arrangementer uttrykker også et dypere behov. Et ønske om å drive med sport, ja, men først og fremst om å få en opplevelse. Løpingen blir en anledning til å komme seg ut, møte folk, puste, senke tempoet eller slippe unna. «Jeg hadde aldri løpt om natta før, men ble med fordi det var annerledes», forteller Charlotte, som setter stadig større pris på de sene løpetidene. «Til slutt elsket jeg stemningen. Folk snakker mer sammen, og det er mindre individualistisk.» Konkurransene er ikke lenger bare tester mot klokka, men blir pauser fra hverdagen. Og det legger natta bedre til rette for enn dagen. Løperne i Les Foulées de l’éléphant gjør seg klare til start med et smil om munnen. «Folk er glade for å være her, ikke nødvendigvis med mål om å sette personlig rekord, men for å ha det hyggelig sammen med dem de er glad i», beskriver han som har sendt løpet av gårde i snart ti år.

Presidenten i MSA er ikke bekymret for salget av startplasser og forteller: «I fjor satte vi taket på 1 000 deltakere, og allerede torsdag var det fullt. I år øker vi til 1 200 deltakere. Forrige uke var vi allerede oppe i 600.» Selv om Ronde Nocturne des Ponts Bleus har FFA-status og dermed gir kvalifisering til det franske 10-kilometersmesterskapet, og selv om prisen er svært attraktiv, er det ikke dette som forklarer den enorme suksessen. Thierry insisterer på at «det skal være et løp alle har råd til, også mosjonister som vil delta sammen med venner eller familie». Populariteten skyldes like mye feststemningen som de vakre stedene deltakerne får oppleve.

En arena for en løpekultur i endring

Suksessen til disse nattlige formatene vitner også om en stor endring i løpingen. I rundt ti år har modellen med søndags-halvmaraton klokka 9 og banan ved hver femte kilometer vært på vei ut. Da Les Foulées de l’éléphant ble opprettet i Nantes i 2016, hadde Julien Gaborieau allerede «lyst til å gi deltakerne en helt ny opplevelse og ta et skritt til siden i løpeverdenen», som han syntes var litt vel forutsigbar. «Det er alltid en fin start- og målgang, men det stopper der», konstaterte han. Dette synet deles av løperne, som i dag leter etter noe mer i idretten sin: mening, moro og følelser. Det er nettopp dette løpet i Nantes tilbyr, og det samlet 6 000 løpere allerede i første utgave. Det samme gjelder Ronde Nocturne des Ponts Bleus, som «ville mistet all sjarmen om det ble arrangert om morgenen», innrømmer arrangøren. «Det er en del av historien og særpreget ved løpet vårt at det går om natta, ved solnedgang, med start klokka 21.15 og ikke presis 21.00», erkjenner Thierry Daurelle. Å delta i slike løp blir et minneverdig øyeblikk som ikke forsvinner i løpet av uka. Natta, med all intimiteten og friheten den rommer, er selve kulminasjonen av denne jakten og serverer løperne alt de trenger.

© Martigues Sport Athlétisme

© Martigues Sport Athlétisme

© Martigues Sport Athlétisme

Livsrytmen gjør at stadig flere løper sent. Etter jobb, etter barna, etter en travel dag er det tid for trening. Men noen har valgt å gjøre det til et lystbetont øyeblikk i stedet for noe de bare må få unnagjort. Kveldsløpet blir et pustehull, et skudd med ro eller adrenalin, avhengig av humøret. Hvorfor ikke også et eventyr med venner, en tradisjon, et ritual? Når man først har vent seg til å løpe i mørket, er det naturlig å fortsette og stille til start i Les Foulées de l’éléphant. For noen blir nattløpet et vendepunkt: Den første 10-kilometeren, eller kanskje starten på stadig flere løp. Det er den perfekte anledningen: Et første nattløp med venner, og så er hverdagen i gang igjen! Uansett mål er løpegleden det viktigste.

 Det nattlige løpet heter det fordi det går rundt Martigues« 

Se byen med nye øyne i nattens tempo

Enten det er dag eller natt, endrer både oppfatningen og følelsene seg. Å løpe gjennom byen i lyset fra gatelyktene, men også i blinkene fra prosjektørene som er satt opp for anledningen, kan gi en helt ny dimensjon til en storby du allerede har krysset på kryss og tvers. I Nantes passerer deltakerne byens vakreste steder: Place Graslin, Place Royale, langs ringene … Målet er å unngå handels- og industriområdene, som ikke er like egnet for å oppleve kulturarven. Takket være små effekter langs løypa blir Nantes under Les Foulées de l’éléphant til og med forvandlet til en «liten Disneyland for løping» i noen timer. Det samme gjelder i Cahors, der Benoît Bosc, tidligere langdistanseløper og ivrig friluftsmann, arrangerer en nattlig ekiden sammen med laget sitt «fordi det ga folk dagen fri, mens kvelden skapte en annen, mer berusende og magisk stemning».

På dagtid kan enkelte steder ikke stenges av for et løp, mens de ofte er langt mer tilgjengelige om natta. Ronde Nocturne des Ponts Bleus ble opprettet for sju år siden med mål om å «vise frem de historiske bydelene i Martigues, en særegen by som er delt i tre bydeler av vannet», forklarer den nåværende presidenten, Thierry Daurelle. Klubbens tidligere president, Patrick Thibaut, ga løpet navnet med henvisning til de to broene som knytter bydelene til øya med de blå fargene, og som deltakerne krysser flere ganger underveis. «Det nattlige løpet heter det fordi det går rundt Martigues», forklarer Thierry. At løpet arrangeres om natta, gjør det mulig å «samle sentrum og holde det fritt for trafikk».

 På mer naturnære formater må du kunne orientere deg og kjenne stiene litt. Om natta endrer forutsetningene seg.« 

Om natta endrer alt seg … også utstyret

Å løpe i mørket endrer referansene, og utstyret er ikke noe unntak. Løping i mørket krever tilpassede forberedelser. Lyset blir avgjørende: Det er uaktuelt å stille med en hodelykt fra skuffen. Du trenger en ordentlig, kraftig lampe med bred og stabil lyskjegle som holder hele veien. «Om natta må du ha godt lys, det er helt avgjørende. Vi har en skikkelig hodelykt når vi sykler terreng, og til løping er det det samme», understreker lederen for Ekiden de Cahors. Han vet hva han snakker om: I flere år har han koordinert dette urbane arrangementet, som samler nærmere 1 000 deltakere i bygatene til stafett om natta.

Men ikke bare lyset må være på plass. Underlaget kan overraske, fotisettet blir mer usikkert, og konsentrasjonen må opp et hakk. «Ja, du må være litt forberedt, og ja, du trenger litt erfaring», forteller han. «I et løp som vårt er alt godt merket, så det er ikke særlig komplisert. Men på mer naturnære formater må du kunne orientere deg og kjenne stiene litt. Om natta endrer forutsetningene seg.» Utstyret må derfor ta høyde for overraskelser: vindjakke i sekken, pustende men varme klær, refleksdetaljer og sko med godt grep … Og framfor alt: Unngå improvisasjon. «Som i alle idrettskonkurranser må du forberede deg på forholdene. Jeg mener du bør trene litt om natta på forhånd, under de samme forholdene. Da unngår du ubehagelige overraskelser.» Rådet gjelder alle, fra den sporadiske mosjonisten til den erfarne terrengløperen. Om natta er ingenting helt som ellers: Skyggene lurer deg, lydene forstyrrer, og trøttheten kjennes annerledes. Men det er også nettopp dette som gjør formatet så fascinerende.

Én ting er hevet over tvil: Disse nattløpene setter noe grunnleggende i sentrum igjen, nemlig fellesskapet. I mørket snakker vi mer. Vi heier på hverandre, ler og beroliger hverandre. Vi glemmer klokka litt og finner tilbake til det som får oss til å løpe: et øyeblikk for seg selv, men ikke nødvendigvis alene. En følelse av frihet, men aldri av isolasjon. En utfordring, ja, men ikke en krig mot seg selv.

Og så er det den lille euforien ved start, «lykke til» hvisket i mørket, smilene som utveksles ved drikkestasjonen og musikken i det fjerne som får lufta til å vibrere. Dette litt uklare samholdet, nesten utenfor tiden, men så umiskjennelig menneskelig. Å løpe om natta handler ikke bare om å bevege seg gjennom mørket. Det handler om å være badet i lys: lyset fra de andre løpernes lamper, fra solidariske blikk og fra den menneskelige varmen som lyser sterkere enn enhver lyskaster.

➜ Se kalenderen over nattløp.