Løping: ritualene og overtroen som følger løperne

For Louis Michel (Clermont Auvergne Athlétisme) har ritualer ikke alltid vært en selvfølge. Et år uten resultater etter et klubbskifte fikk ham til å «bli mer strukturert og lytte til treneren». Vendepunktet kom i 2023, etter flere vanskelige år, da den franske juniormesteren på 10 000 meter fra 2022 leverte et sterkt løp på 5 km. «Jeg skrev ned alt jeg hadde gjort uken før og dagen før dette løpet. Det var slik rutinen min ble til, selv om den har utviklet seg siden», forteller mellomdistanseløperen.

« Jeg kan ikke bebreide meg selv når jeg har fulgt rutinene mine og konkurransen likevel ikke går veien. Hvis jeg har en dårlig dag, skyldes det heller at jeg har trent dårlig i ukene i forkant, eller at jeg løp dårlig akkurat den dagen. Å holde fast ved en rutine gjør at jeg unngår å bli negativ og for nervøs, for jeg kjenner mye stress foran de store arrangementene. I hodet mitt vet jeg, både før og under løpet, akkurat hva jeg skal gjøre. Det sitter i kroppen, og det gjør meg trygg.

Det hele begynner med en rolig økt dagen før, av varierende lengde, supplert med løpsdriller og stigningsløp avhengig av hvor viktig arrangementet er. En repetisjon 24 timer før alvoret starter.

I dagene før løpet konsentrerer Louis Michel seg om konkurransen. Noen av ritualene har han arvet fra sin første trener, Julien Chastang. Vekseldusjen er et godt eksempel, med skifte mellom varmt og kaldt vann, det samme er å legge «beina opp mot veggen» før han sovner.

Den samvittighetsfulle løperen har sans for detaljer. Dagen før ringer en alarm hvert kvarter for å minne ham på å drikke. «En stor endring» som gjør at han føler seg klar på konkurransedagen. 10-kilometersspesialisten fullfører opplegget med arnikamassasje og trekker omhyggelig på kompresjonssokkene, «fire timer om morgenen, én time uten, fire timer på ettermiddagen». Utøveren styrker motivasjonen med løpevideoer. Klokken 20.30 slukner skjermen på telefonen. Klokken 22 ligger han i sengen. Stillheten senker seg, tung som før startskuddet. To timer senere overgir Louis Michel seg til søvnen i mørket, allerede vendt mot morgendagens kamp. Om morgenen venter en varm dusj og kompresjonsstrømper under treningsdressen. «Jeg vet ikke om alt dette faktisk gjør beina lettere, men det gir meg i hvert fall selvtillit.»

Det franske håpet har en rekord på 29.03 på 10 km landevei (2025), den 16. beste franske U23-prestasjonen gjennom tidene. Louis Michel tilpasser seg etter hvor viktig arrangementet er. Til en vanlig gjennomkjøring kan han legge til eller teste nye ting. «Hvis det fungerer, tar jeg det inn i den egentlige rutinen min.» I dag er han ferdig med altfor sterk overtro knyttet til bekledningen. «I starten måtte jeg ha den samme shortsen og de samme sokkene. Nå spiller det ikke lenger noen rolle, selv om jeg liker å bruke favorittantrekket mitt på årets viktigste dag: Prom’Classic.»

© Louis Michel (Clermont Auvergne Athlétisme) © Larry shooting 63

Forbereder seg til løpet som til en fest

Mens noen gjentar strenge ritualer, foretrekker andre å ikke binde seg til en fast rutine. Der Louis Michel satser på struktur, velger Louisa Esmouni (Montpellier Athletic Mediterranée Métropole) fleksibilitet. Montpellier-løperen, som to ganger har vært tatt ut på det franske landslaget, til U23-EM på 1500 meter og U23-EM i terrengløp, har allerede kjent på de store anledningene. «Jeg har ikke ett bestemt ritual før løp, selv om det er ting jeg ofte gjør for å føle meg klar. Jeg vil ikke fortelle meg selv at alt må foregå på samme måte hver gang for at jeg skal lykkes.»

Utøveren, som har en personlig rekord på 4.12,54 på 1500 meter (2025), gjentar de samme treningsukene når konkurransen nærmer seg, med den samme hviledagen og en siste rolig økt av samme type før hvert stevne. Dagen før eller på selve konkurransedagen liker den faste medaljevinneren fra nasjonale mesterskap særlig å skrive ned tankene sine i en notatbok, for å konsentrere seg og se for seg løpet.

© Louisa Esmouni (Montpellier Athletic Mediterranée Métropole) © STADION-ACTU

Det viktigste ritualet hennes er likevel estetisk. På kampdager, før hun setter foten på den røde tartanen eller i det nådeløse gjørmet, steller Louisa Esmouni seg. «Jeg liker å føle meg vakker til arrangementet», smiler utøveren, som trenes av faren Rachid Esmouni. «Det er viktig for meg å ta meg tid til å gjøre meg klar.» Å flette håret er en fast del av forberedelsene. «Det er aldri den samme frisyren. Noen ganger to fletter, andre ganger en flettet knute. Jeg liker å variere.» En skjønnhetsrutine som fungerer som en rustning av selvtillit.

Mentaliteten til den lidenskapelige konkurranseløperen

Metodisk, men ikke helt rigid, er Samuel Legat (Fac Andrézieux) nøye med forberedelsene. En del av opplegget er den siste rolige økten nøyaktig 24 timer før konkurransen. «Noen ganger lar det seg ikke gjøre, men jeg henger meg ikke opp i det. For eksempel hvis jeg reiser med klubben til det franske mesterskapet i terrengløp», sier hinderløperen. I de siste forberedelsene setter han også pris på «økter som gir trygghet», intervaller i måltempo over kortere distanser.

© Samuel Legat (Fac Andrézieux) © Larry shooting 63

Overtro er utbredt blant løpere. Håpet fra Fac Andrézieux er intet unntak. To konkurransetrøyer henger i skapet hans: én med klubbens gamle logo og én med den nye. «Den første brukte jeg da jeg ble skadet og ikke presterte. Siden har jeg ikke brukt den i det hele tatt, i tilfelle det var trøyas skyld», ler eleven til Thibaud Naël. «Jeg har også noen shortser som jeg sparer til konkurranser. Jeg bruker dem som har fungert bra tidligere. Jeg hadde en god sesong i 2025, med 8.43,66 på 3000 meter hinder, og da brukte jeg alltid den samme adidas-shortsen.»

For å dempe nervøsiteten støtter mellomdistanseløperen seg på god organisering. «Jeg føler meg bedre når jeg gjør klar alt på forhånd: trøya, startnummeret, skoene …» Kostholdet er også enkelt. Utøveren satser på et kosthold rikt på stivelse og passer samtidig på å få i seg nok væske.

Det er først og fremst mentaliteten hans som har endret seg, mer enn rutinene. Samuel Legat var lenge nervøs, men har fått et annet syn på konkurranser, særlig når mye står på spill. De store arrangementene har lært ham å sette ting i perspektiv. Sinnsroen har blitt et våpen.

Jeg har innsett hvor heldig jeg er som får stille til start sammen med så mange sterke utøvere. Jeg sier til meg selv at jeg må nyte det så mye som mulig, for man vet aldri om man får oppleve slike øyeblikk igjen. Jeg tenker på alle gangene jeg har vært skadet. Bare det å stå på en startstrek er utrolig, og jeg setter pris på det hver gang. Før ble jeg helt overveldet, men nå gjør dette perspektivet det mulig for meg å overgå meg selv og samtidig være rolig.

Nøye forberedelser og visualisering

Orden og disiplin er nøkkelen til å unngå stress. Camille Place (EA St Quentin en Yvelines), som har vært tatt ut på det franske landslaget tre ganger, til EM i terrengløp og på bane på 5000 meter, støtter seg på en jernhard disiplin. Spesifikt kosthold, nøye planlegging og alt klart på forhånd: Hos den mange ganger franske mesteren er bagen pakket, oppvarmingsantrekket og konkurransetøyet pent brettet, og piggskoene kontrollert. «Jeg liker at alt er på plass. Jeg sikter mot minst åtte timers søvn, selv om jeg ikke alltid får det til på grunn av nervøsiteten før konkurransen», forteller utøveren.

© Camille Place (EA St Quentin en Yvelines) © STADION-ACTU

Før en viktig konkurranse ringer vekkerklokken minst fem timer før start, slik at hun skal føle seg våken, selv om det betyr å stå opp ved daggry. «Jeg tar en 15 minutters joggetur for å vekke musklene, eller går en tur mens jeg tenker gjennom hvordan løpet skal foregå. Jeg spiser fem timer før start og tar litt mer mat to eller tre timer før.»

Derfor kommer terrengløperen tidlig til stevneplassen. Hun er fra Oyonnax og bruker tiden til å observere og ta inn atmosfæren. «Jeg liker å bli kjent med stedet og stemningen, gå en runde og orientere meg. Deretter setter jeg meg på tribunen og visualiserer kampen.» Baneløperen, som har en rekord på 15.33 på 5000 meter (2025), lukker øynene og ser for seg at hun lykkes. En mental forberedelsesteknikk hun er helt avhengig av, midt i stadionets intense liv.

Oppvarmingen begynner «godt over en time» før alvoret, slik at hun kan være «rolig». Som mange andre har eleven til Cédric Beaurain også sine lykkebringere.

Selv om antrekket mitt varierer fra periode til periode, er det enkelte ting som alltid følger meg, som hårstrikken og en bestemt sports-BH. Jeg har to eller tre par øredobber som jeg bruker på de store dagene. I terrengløpssesongen, hvis et bestemt plagg har gitt meg hell én gang, er det stor sjanse for at jeg bruker det igjen neste gang.

Presise ritualer eller bevisst frihet, hver løper har sin egen måte å temme presset på. Men på startstreken, overtroisk eller ikke, er det bare én sannhet som teller: å løpe, å overgå seg selv og å få uttelling for de lange treningstimene etter en beinhard kamp.