Når hodet tar over hos løperen

Det mentale spiller alltid inn på prestasjonen, enten målet er å krysse målstreken i et lokalt mosjonsløp eller å hevde seg internasjonalt. For mosjonister kan mental trening virke som en luksus forbeholdt toppidrettsutøvere, men i virkeligheten har denne treningen stor verdi på alle nivåer. En av de største utfordringene for mosjonister er å overvinne motstanden mot det som er vanskelig. Det kan gi tanker om at man ikke har mer «saft» igjen til å fortsette, og at å bryte er det eneste realistiske alternativet. Dagens forskning viser imidlertid at mental trening kan hjelpe oss gjennom slike låste situasjoner, blant annet ved hjelp av visualisering, pusteteknikker og meditasjon. Det forklarer Anne Fourié, mental trener i Happyperf og mental trener for Baptiste Chassagne, som ble nummer to i UTMB 2024: «Det mentale spiller en avgjørende rolle i håndteringen av følelser når tvil og intens utmattelse melder seg, og kroppen ellers kunne presset oss til å bryte. Jeg definerer derfor mental trening som tilegnelsen av verktøy som optimaliserer kognitive ferdigheter og mental styrke.»

© UTMB

«Blokkeringene er ofte ubevisste. Det er her den mentale treningen kommer inn»

Anne Fourié jobber både med profesjonelle løpere og mosjonister, som kommer med mange ulike utfordringer: «Mosjonistene oppsøker meg for å lære å håndtere stress, overvinne nattlig uro i terrengløp eller finne tilbake til en mer stabil balanse mellom jobb og privatliv. Blokkeringene er ofte ubevisste, og det er her den mentale treningen kommer inn. Sammen med utøveren bruker vi ulike teknikker for å forstå hva som skjer i hodet, og for å løsne på frykten slik at alt fungerer ute i konkurransen.» For å stilne den negative stemmen lager Anne en liste sammen med klientene over alt de mestrer på trening og i konkurranser: «Hjernen har en tendens til å bare se svakhetene våre, for å unngå fare og holde oss i komfortsonen. Alle klarer å lage en liste over egne feil og mangler, men det er vanskeligere å ramse opp det man er god på.» Mental trening bidrar dermed til at utøveren blir bevisst på hva han eller hun faktisk mestrer, blant annet ved å formulere setninger som kan gjentas i krevende øyeblikk. Under en periode med sterk tvil i en utforkjøring om natten kan en terrengløper for eksempel hente frem erfaringen fra treningen og si til seg selv: «Jeg kan dette. Jeg leverte forrige uke.» Slik kan han eller hun omstille hjernen mens innsatsen pågår.

Å påvirke det ubevisste og stå imot

Ifølge Anne må hjernen frigjøre seg fra negative tankemønstre, lære seg å håndtere utmattelsen og se hver utfordring som en mulighet til å utvikle seg: «Vi må påvirke det ubevisste og stå imot, ellers blir vi styrt av det. Hjernens oppgave er å holde oss i live, og derfor har en utøver lett for å kjenne sterkere på ubehagelige fornemmelser. Når vi vet at hjernen bare vil holde oss i komfort, kan vi stå imot og tilføre den positive og nyttige tanker.» Det er dette mental trening handler om: å kunne styre tankene i en ny retning for å utløse nye mentale tilstander. Det som tidligere var tabubelagt, blir stadig vanligere i alle idretter. Utøverne ser ut til å forstå at det å få hjelp av en mental trener ikke lenger er et tegn på svakhet, men på optimalisering av prestasjonen. Enten målet er å krysse målstreken eller å klatre til toppen av pallen, blir et sterkt og veltrent hode en «lås» som, når den først åpnes, gir løperen en ny dimensjon av styrke og motstandskraft.

Mental trening for profesjonelle løpere kan bli utslagsgivende

Når det mentale kan utgjøre 20–30 % av prestasjonen, er mental forberedelse ikke lenger et valg, men nærmest en nødvendighet for utøvere på høyt nivå. Interessen for idrettspsykologi skjøt fart på 1970-tallet, takket være pionerer som Timothy Gallwey, som viste at mental kontroll og selvbeherskelse var like viktig som fysisk form. Siden har teknikker som visualisering og positive bekreftelser blitt en del av treningsrutinene til eliteutøvere for å optimalisere stresshåndteringen, selvtilliten og, ikke minst, for å flytte de fysiske grensene. Nesten uunngåelig vil en løper som neglisjerer den mentale tilstanden, også neglisjere en del av prestasjonen sin. Mental trening er en egen vitenskap som, ved å ta i bruk begreper fra kognitiv og atferdspsykologi, hjelper utøvere med å identifisere hindringene sine og snu begrensende overbevisninger. Denne tilnærmingen har blitt en viktig ressurs for profesjonelle løpere, enten de forbereder seg til maraton, halvmaraton, 10 km eller terrengløp. Prestasjonen er likevel ikke det eneste som må bearbeides mentalt: å lykkes. Under forberedelsene til UTMB forberedte Anne også Baptiste på å vinne: «Vi undervurderer hvilken effekt det har å lykkes. Det skaper et ekstra press. Man må også forholde seg til den mediale oppmerksomheten og prestasjonangsten som følger med. Sammen med Baptiste jobbet vi mye ut fra muligheten for at han faktisk skulle lykkes, fordi det var skikkelig skremmende for ham å tenke på at en pallplass i UTMB ville utløse en enorm bølge. Det skjedde også (ler), men han var forberedt, og det hjalp ham med å ikke bli overveldet av seieren.»