Supersko og piggsko: Hvorfor utvikler de seg så forskjellig?

Mens karbonplateløpesko gjør det mulig å løpe stadig raskere på asfalt, utvikler piggsko for bane og terrengløp seg saktere og mindre synlig.

Superskoene for landevei har revolusjonert tidene på spektakulært vis, senest illustrert av Sebastian Sawes ferske verdensrekord på maraton med 1:59:30. Piggskoene på bane følger en annen utvikling, begrenset av regelverk, teknologi og biomekanikk. Mens løpesko har blitt allemannseie og fyller markedet til stadig høyere priser, er friidrettspiggsko fortsatt forbeholdt prestasjon, og i mange tilfeller eliten, med et langt smalere utvalg.

Se adidas Adizero Pro Evo 3, superskoen på 97 gram som fulgte Sabastian Sawe under to timer i London Marathon.

Superskoenes gjennombrudd

Tidlig i 2016 utløste Nike et jordskjelv i løpeverdenen med Vaporfly 4 % under de amerikanske OL-uttakene til Rio. Da skoen ble lansert året etter, etter å ha blitt observert på internasjonale seierspaller, ble den raskt et ettertraktet objekt. Modellen ble produsert i begrenset antall og var vanskelig å få tak i. Enkelte utøvere med kontrakt hos andre utstyrsleverandører gikk så langt som å skjule logoen med svart teip for å kunne løpe med skoen, overbevist om at det var en ulempe å la være. Vaporfly 4 % var det første nye generasjons-paret som virkelig innledet superskoenes tidsalder.

De andre merkene svarte raskt: Adidas Evo, Adios Pro 4, Asics Metaspeed, Hoka Cielo, Puma Deviate Nitro Elite 4 … En knallhard kamp om den raskeste, letteste og mest responsive skoen var i gang.

Prinsippet bygger på kombinasjonen av en stiv plate og svært lette PEBA-skum, som kan gi betydelig energiretur. Nike anslo gevinsten til 4 %, derav navnet Vaporfly 4 %. De største Nike-profilene radet opp sterke prestasjoner. I 2018 satte Eliud Kipchoge maratonverdensrekord i Berlin med 1:18 bedre tid enn den gamle rekorden. Året etter løp kenyaneren også under to timer, på 1:59:40, under Breaking2-prosjektet i Wien, under forhold som ikke kunne godkjennes som offisiell rekord.

Ulike roller

De minimalistiske sålene er erstattet av modeller med imponerende, nesten prangende stackhøyde. På et hardt underlag som asfalt, der støtene gjentas gjennom flere titalls kilometer, spiller moderne skum en avgjørende rolle ved å redusere muskulær utmattelse. Tiden da Nike Streak eller Adidas Adizero Boston 6 med svært lav såle dominerte, er forbi. Den gang kunne leggene være mørbanket i flere dager. Supersko forbedrer ikke bare prestasjonen, men også restitusjonen.

På maraton kommer den viktigste gevinsten først og fremst fra evnen til å holde steget effektivt lenger. Løpsøkonomien blir avgjørende etter flere titalls kilometer, og det har bidratt til å flytte menneskets grenser helt fram til den mytiske timetersgrensen på maraton. Superskoene har også endret forholdet til anstrengelsen. Løperne våger å åpne raskere, med senere utmattelse og bedre løpsfølelse.

Piggskoene utvikler seg mer i det stille

Det er ingen tvil om at løping og landeveisløp har eksplodert. Bane og terrengløp har likevel ikke fått den samme folkelige oppslutningen. Piggsko var allerede utviklet som svært spesialiserte prestasjonsverktøy lenge før superskoene kom. Teknologisk hadde banen derfor mindre å ta igjen enn landeveien.

Arbeidsperiodene er kortere, de mekaniske belastningene annerledes, og kraftutvikling og respons betyr mer enn løpsøkonomi. Tartandekket på en bane er allerede mer dynamisk og støtdempende enn asfalt, noe som reduserer behovet for svært tykke skumlag. På bane, særlig på de kortere distansene, prioriteres kraft og respons mot underlaget framfor redusert muskulær utmattelse, slik superskoene legger til rette for.

Revolusjonen er også mindre spektakulær å se på. Superskoene ble umiddelbart gjenkjennelige med sine massive såler, mens moderne piggsko fortsatt er langt mer diskrete, til tross for de tekniske framskrittene.

Også her var Nike tidlig ute med Dragonfly, Victory og Maxfly, som ble lansert i 2020. Noen modeller er mer responsive og komfortable og bruker komposittplater, mens andre kombinerer svært stive konstruksjoner med det myke og dynamiske ZoomX-skummet. Geometrien blir stadig mer aggressiv, med rockerprofiler som gir en jevnere overgang gjennom steget og optimaliserer frasparket.

En mer begrenset utvikling

Dragonfly, som har blitt en referanse på mellomdistansene, har siden kommet i flere nye versjoner. I 2025 ble Dragonfly Elite 2 lansert, enda stivere og mer konkurranseorientert. Adidas, New Balance, Asics, Hoka og On har siden utviklet egne modeller for å møte denne nye generasjonen piggsko.

Dragonfly kom likevel lenge etter Vaporfly 4 %, et tegn på at utviklingen av landeveissko har vært en prioritet for utstyrsprodusentene. Samtidig er baneøvelsene, som får stor eksponering under OL, fortsatt svært viktige for merkevarebyggingen.

Piggskoene var imidlertid allerede minimalistiske, stive og lette, utviklet for bedre fraspark og grep, før denne revolusjonen. Dermed er utviklingspotensialet mindre enn på landevei. En for tykk såle ville raskt blitt ustabil på banen, der fotisettet er raskt og kraftfullt.

Moderne piggsko har likevel gjennomgått en dypgripende utvikling. Skummet er mer responsivt, geometrien er optimalisert og konstruksjonene mer dynamiske. Men skoene ligger fortsatt tett på foten, nesten uten støtte og av og til brukt barbeint, og de er derfor ikke like komfortable som vanlige løpesko. Siden 2020 har også rekordene kommet tettere på bane. Skoene spiller en viktig rolle i denne utviklingen, selv om den også skyldes en mer profesjonalisert idrett, bedre treningsmetoder, et høyere globalt nivå og bedre banedekker.

Strenge regler og økonomiske hensyn

World Athletics fryktet teknologisk doping da disse innovasjonene kom. Derfor innførte organisasjonen regler for teknologien, ettersom enkelte sko ble ansett for å gi en urimelig mekanisk fordel. Maksimal sålehøyde, begrensning på antall plater og krav om godkjenning: Regelverket er langt strengere på bane for å bevare like konkurransevilkår i øvelsene.

For merkene er det dessuten mer komplisert å få godkjent en piggsko enn en landeveissko, noe som setter klare grenser for enkelte innovasjoner. De historisk største merkene dominerer fortsatt markedet, mens nye aktører sliter med å finne sin plass og få modellene godkjent.

Den andre store forskjellen er økonomisk. Markedet for landeveisløping er enormt. Med 13,2 millioner løpere i Frankrike i 2025 registrerer Observatoire du Running en stadig mer profesjonalisert mosjonistgruppe. I dag kan en mosjonist som løper 10 km på 45 minutter, bruke omtrent det samme utstyret som en olympisk mester. Jakten på marginale gevinster gjelder ikke lenger bare eliten. Merkene har forstått dette og gjort karbonsko tilgjengelige for folk flest. Det franske løpemarkedet nærmer seg 1,5 milliarder euro i 2025, hvorav nesten 800 millioner gjelder sko alene.

På bane og i terrengløp er markedet langt mindre. Det finnes mange flere løpere enn lisensierte friidrettsutøvere. Denne delen av idretten er forbeholdt konkurranseutøvere, noe som gjør innovasjon mindre lønnsomt for utstyrsprodusentene. Utvalget av modeller er derfor fortsatt betydelig mindre enn for landeveissko.

Maraton og landeveisløp får også langt mer medieoppmerksomhet, samtidig som de er mer tilgjengelige. Superskoene har blitt attraktive produkter, støttet av et allestedsnærværende markedsføringsmaskineri. Piggskoene forblir derimot relativt usynlige utenfor de store internasjonale mesterskapene.

Et spesialisert prestasjonsverktøy

Et par piggsko er nærmest et nisjeprodukt. De finnes ikke nødvendigvis i vanlige sportsbutikker, men oftere hos spesialiserte nettbutikker. Prisene på den nye generasjonen piggsko har dessuten steget kraftig de siste årene, og flere modeller koster godt over 200 euro.

I motsetning til supersko brukes piggsko verken daglig eller i alle sammenhenger. De er forbeholdt konkurranser eller enkelte spesifikke og målrettede økter. Ikke alle trener på bane, og disse modellene krever både en viss fart, tilvenning og tilstrekkelig styrke i foten.

Legger, sener og hamstrings belastes kraftig av disse stive modellene, som kan sette sine spor. Piggsko passer ikke for alle. Der supersko gir komfort og beskyttelse, er piggsko minimalistiske og utviklet for å maksimere prestasjonen og flytte utøvernes fysiske grenser. Det er et spesialisert verktøy som brukes langt sjeldnere. Et par piggsko kan holde i flere sesonger, i motsetning til en supersko som raskt samler hundrevis av kilometer. Banedistansene og terrengløpene overstiger sjelden 10 000 meter eller 10 km, noe som reduserer etterspørselen ytterligere.

Spektakulær revolusjon på landevei, mer stillferdig utvikling på bane. Superskoene flytter stadig prestasjonsgrensene, mens piggskoene endres mer gradvis i en verden med andre tekniske, regulatoriske og økonomiske rammer. Der supersko er tilgjengelige for alle og svært synlige i mediene, forblir piggsko spesialiserte verktøy som brukes i bestemte sammenhenger og av erfarne utøvere.

➜ Se maratonkalenderen