Løpere mot roboter: et historisk kappløp i Beijing-halvmaraton

«Run Robot Run». Vi trodde vi hadde sett alt i løpeverdenen: deltakere som løper i slippers, maratonløpere utkledd som gigantiske bananer, Axel Ramponi i tredelt dress på under 2.50… men nei. Kina bestemte seg for å ta det hele et hakk videre: la 1,80 meter høye og 52 kilo tunge humanoide roboter løpe halvmaraton. Ja, roboter. Ikke følgebiler på elsparkesykkel eller kameradroner. Leddelte skapninger på to bein som forsøkte å fullføre 21 kilometer og 97,5 meter i Yizhuang-halvmaratonet i utkanten av Beijing 19. april. Løpet ble arrangert i «E-Town», hovedstadens teknologiske utviklingsområde, og var første gang denne typen teknologiske påfunn fikk bryne seg på en så lang distanse.

Men hvorfor løper de egentlig?

Bak utstillingsvinduet var dette robot-halvmaratonet en enorm test. For KI-forskning, bevegelsesteknologi, energistyring og dynamisk balanse. Kort sagt: Å løpe rett fram i 21 kilometer er en nøtt for en maskin. Men hvis man får det til, er de framtidige bruksområdene enorme: hjelperoboter i katastrofeområder, intelligente eksoskjeletter, avansert urban mobilitet… Selve løpet er bare et påskudd. Men et godt påskudd, for nesten alle forstår hva det vil si å løpe 21 kilometer uten stopp.

På den ene siden roboter, på den andre skarpskodde mennesker

Symbolikken er tydelig: 21 roboter stilte til start, seks kom i mål. Det er ikke mange. Men det er likevel imponerende når man vet at de fleste aldri hadde løpt mer enn noen hundre meter tidligere. Startfeltet var en underlig blanding: roboter i ulike vektklasser, opptil 88 kilo for de kraftigste, fra alle Kinas provinser. Et løp i to hastigheter: autonomiens… og styrespakens. De løp i en egen trasé, man kan jo ikke ta helt av, fulgt av menneskelige operatører klare til å gripe inn ved fall, feil, sammenbrudd eller behov for lading.

På asfalten fikk vi se et helt galleri av løpestiler: Noen roboter beveget seg som om de hadde «Marathon Man» lagret i minnet, mens andre virket som om de nettopp hadde oppdaget beina sine. De fleste tok avgjørelsene selv, beregning for beregning, mens andre tålmodig ventet på instrukser langveisfra. Én gikk omsider i bakken, reiste seg på egen hånd og fortsatte stoisk, som om den sa: «Jeg har det fint, alt er under kontroll.» En annen, mer kroppsbygget enn resten, tok en uplanlagt avstikker for å hilse på et gjerde. Imens filmet menneskene alt fra sin egen korridor, halvveis lattermilde og halvveis i sjokk. Helt ærlig, hvem hadde trodd at halvmaratonet skulle bli et teater for robotkomedie?

1.01 mot 2.40: fordel mennesket av kjøtt og blod

På menneskesiden gikk det langt raskere. Kenyanske Mutiso Kibet fullførte på 1.01.10, mens kvinnevinneren, etiopiske Gelana Dida, løp inn til 1.08.29. Det var lysår foran dagens beste robot. Den tobeinte maskinen heter Tiangong Ultra, en slags kinesisk versjon av Boston Dynamics. Den fullførte 21,1 kilometer på 2.40, etter tre batteribytter, ett fall og noen manuelle justeringer. For å sette tiden i perspektiv: Det tilsvarer en godt trent mosjonist, men er fortsatt langt unna elitenivå.

Å løpe på en bane kan virke som et lite steg for et menneske. Men for en humanoid robot er det virkelig et gigantisk sprang

Tang Jian, teknologidirektør ved Beijing-senteret for innovasjon innen humanoide roboter, institusjonen som bygget den beste av deltakerrobotene fra grunnen av, sa til pressen at han var «svært fornøyd» før han fortsatte: «Vi hadde tre mål: å ta førsteplassen, å gjennomføre hele halvmaratonet med én enkelt robot […] og å fullføre på under tre timer», innrømmet han. «Vi hadde samlet inn data fra profesjonelle løpere og trent roboten til å tilpasse steget, frekvensen, steglengden og kroppsholdningen for å komme så nær en idrettsutøvers bevegelsesmønster som mulig.» Da Liang Liang torsdag uttalte til AFP: «Å løpe på en bane kan virke som et lite steg for et menneske. Men for en humanoid robot er det virkelig et gigantisk sprang», leverte ikke den assisterende direktøren i E-Towns styringskomité bare en god replikk. Han formulerte en nærmest høytidelig setning som plasserer hendelsen i et langt større perspektiv enn en enkel sportsdemonstrasjon. Til det bedre, og til sportens beste.

En liten sammenligning for moro skyld, eller for å bli bekymret

En ekte teknologisk test, men fortsatt ingen sportslig bragd

Hendelsen viser også at humanoide roboter begynner å løpe på ordentlig. De går ikke lenger klossete rundt mens de gjentar forhåndsprogrammerte fraser: De småjogger, faller, reiser seg og beveger seg framover. Men foreløpig er de ikke autonome. De trenger operatører, manuelle batteribytter og hjelp når mekanikken svikter. Kort sagt, de har ennå ikke «finish line-instinktet». Men selv om vi ler av det i dag, kan vi snakke om det på en helt annen måte om ti år. Den teknologiske utviklingen er voldsom. I dag bruker disse maskinene 2.40 på en halvmaraton og overopphetes underveis. I morgen kan de kanskje løpe maraton på under to timer, maratonløpernes utopi.

Men ro ned litt. Foreløpig svetter robotene først og fremst gjennom kretskortene, og de trenger et helt støtteapparat for å krysse målstreken. Likevel kan Yizhuang-halvmaratonet være starten på et stort skifte: Et skifte der utholdenhet ikke lenger bare handler om hjerte, lår og mental styrke, men også om kodelinjer og litium-ion.

Så nei, disse mekaniske humanoidene har ikke løpt fra oss ennå. Men de står på samme startstrek og beveger seg stadig raskere. Og hvis du en dag blir tatt igjen av en robot på kilometer 19 i Paris Marathon… kan du i det minste trøste deg med at den ikke kommer til å stjele Finisher-medaljen din ved drikkestasjonen. I hvert fall ikke ennå.