Maratonstartens elleville prøvelser
© ASOTimene før en maratonstart skal liksom være en kontrollert opptrapping: vekking i grålysningen, et nøye planlagt siste måltid, en velprøvd oppvarming … I teorien. I praksis blir det ofte en parade av uforutsette problemer og absurde småkriser. ✓ Her er et høyst seriøst knippe av de merkelige tingene som venter mange maratonløpere … allerede fra dagens første skritt, for løpet begynner lenge før startskuddet går.
Våkner i en annen tidssone
Full panikk. Vekkerklokken ringer. Klokken er 04.45. Men … den skulle jo ringe 05.45. Men … telefonen tror fortsatt den er i Marrakech, takket være forrige helg. Resultatet? En time å slå i hjel mens du stirrer i taket, scroller på Instagram og lurer på om du allerede bør spise pasta. Det er akkurat denne typen mareritt som venter deltakerne i 20 km de Marseille-Cassis, som alltid arrangeres den siste søndagen i oktober, akkurat den helgen vi går over til vintertid.
Alarm: Startnummeret er borte
Bagen er stappfull: sokker, skiftetøy, vannflaske, müslibarer, fotkrem, medisiner, energibarer, lykkebamsen … Men ikke noe startnummer. La oss gjenta: IKKE NOE STARTNUMMER. Hvor er det? Det er ikke mulig! Uten det kan du ikke stille til start. Det må finnes. Fort. Intens gjennomsøking, tømming av kofferten, et lite skrik på innsiden. Helt til det dukker opp … brettet sammen i innerlommen på vindjakken. Selvsagt.
Frokosten som svikter
Hotellet lovet en kongelig frokostbuffé: brødskiver, frukt, yoghurt, ost, pålegg og egg. Men når du kommer inn i frokostsalen, hvorfor er det bare kidneybønner, sprøstekt bacon og eplemos? Klokken 06.10 om morgenen er det eneste du får, en servitør som forteller at «baguetten kommer om 25 minutter». Jaja … dette begynner lovende.
Tre sikkerhetsnåler … ikke fire
Tre nåler er bra. Men fire er bedre. Startnummeret skal holde i 42 kilometer og 195 meter, så dette må sitte. «Unnskyld, har du tilfeldigvis en sikkerhetsnål å avse, er du snill? Bare én?»
Endeløs toalettkø
Det er helt håpløst, det er alltid det samme: Det finnes aldri nok toaletter. Køen foran toalettene er endeløs, og det føles som om den ikke beveger seg. Og selvfølgelig er det alltid noen som har det travlere enn alle andre: «Unnskyld, kan jeg snike meg forbi? Det haster.» Oversatt: «Jeg spiste ingenting i går kveld, men drakk to kopper kaffe i morges.»
For sent inn i startpuljen
Ifølge planen hadde du god tid til å komme deg til start … men planen tok ikke høyde for omveien via bagasjeinnleveringen og køen til sikkerhetstoalett nummer tre. Startpuljen stenger 07.50. Klokken er 07.57. Nå begynner det å bli veldig knapt.
Hodetelefonene … er tomme for strøm
Bluetooth nekter å koble seg til. Spotify står bare og laster på grunn av dårlig dekning. Planen om å løpe i takt til nøye utvalgte 42 BPM har akkurat avgått ved døden under grufulle omstendigheter. Dermed blir det quadricepsenes skrik som utgjør hele lydsporet.
Kort sagt: Ja, vekkerklokken kan ringe altfor tidlig, toalettene kan være altfor få, og frokosten kan være mildt sagt tvilsom … Men det er også dette som er maratonens magi: en finurlig blanding av disiplin, mild galskap og uforutsette hendelser. Før du har løpt én eneste kilometer, har maratonen allerede satt deg på prøve: selvbeherskelsen, organisasjonsevnen, blæren og av og til også troen på menneskeheten (og på trestjerners hoteller). Men det er nettopp dette velregisserte kaoset som gjør opplevelsen så unik. For til tross for ulike sokker, en brødskive med cheddar og sikkerhetsnålen du lånte av en fremmed som heter Gérard, er du her. Du har passert dagens vanskeligste linje: startstreken. Så trekk pusten dypt … lykke til, og god tur.