SMS-ene som sendes under et maraton
© STADION-ACTUNår du begynner å ta frem telefonen under et maraton, er det sjelden et godt tegn. Skal du ta noen bilder, får det gå an. Men når du sender nødmeldinger midtveis i løpet, er det virkelig på tide å innse at ting ikke går etter planen.
✓Her er en liten samling av de verste meldingene du kan sende under et maraton.
«Jeg orker ikke mer »
Bestselgeren, sendt i tusenvis av eksemplarer rundt 35-kilometersmerket. Ja, det er tøft. Selvfølgelig orker du ikke mer, dette er et maraton, ikke en søndagstur. Pust, drikk litt og kom deg videre.
« Jeg snur »
Veldig dårlig idé. Hvem snur egentlig etter 23 kilometer? Du må jo løpe uansett. Da er det bedre å fortsette rett frem og avslutte med en medalje rundt halsen enn med en ydmykende tur frem og tilbake.
« Jeg fullfører likevel »
Der ja! Nå går det bedre. Etter tre hulk, en FaceTime-samtale med mamma og en kjeks stjålet fra matstasjonen, stiger humøret. Så bærer det videre. Helt til neste SMS. Stå på, målstreken nærmer seg …
« Dette er den siste, lover! »
Ingen tror på deg. Det er ikke verdt å bruke krefter på å sende denne meldingen. Spar batteriet, vi vet at du lyver. Finn frem til en litt mer positiv innstilling og sett i gang! Dette går, helt sikkert.
« Kan du komme og hente meg? »
42 kilometer fullfører du ikke i en Uber. Det er juks, er det ikke? Bare noen få kilometer igjen, du må helt til mål. Det er tøft, helt klart, men da blir også målgangen enda bedre. Å avslutte i en bil er ikke et alternativ. Og tenk på ansiktsuttrykket ditt når du forteller kollegene at du fullførte maraton … i baksetet.
« Jeg har kastet opp »
Au da! Greit, det er ikke optimalt, men det er heller ikke verdens undergang. Det sies at andre løpere også har opplevd det. Det går nok, du holder ut. Uansett er det oppskrytt å fullføre et maraton uten å søle.
« Jeg har kramper, dette går ikke »
Ingen har det bra med kramper. På tide med et lite depotstopp, som de sier. Du tøyer, klager, smører deg inn med kjølende gel og stabler deg videre på beina.
« Kan du sjekke om det er en T-skjorte i mål? »
Og hvis det ikke er noen T-skjorte, stopper løpet da? Sånn fungerer det ikke. Denne meldingen fortjener ikke engang et svar. Det blir en overraskelse i mål!
« Jeg går »
Ja, det kan skje, og det er ikke noe dramatisk i det. Å gå betyr fortsatt å bevege seg fremover, og det viktigste er å komme videre. Målbuen nærmer seg, det er ren matematikk. Dessuten kommer du til å møte andre zombier underveis, og plutselig har dere en liten, improvisert gåklubb.
« Men … hvorfor ga du meg dette i gave? »
Joda … dette startnummeret til maraton var en bursdagsgave, og det lå en god tanke bak. En maratonpåmelding som kjærlighetserklæring. Du får takke de rundt deg når du kommer i mål. Etter dusjen. Og luren.
Hva med dere? Har dere noen gang prøvd å få tak i foreldre, venner, kjæreste eller kolleger under et løp? Kom igjen, stå på, dette går bra!
42,195 km, 50 000 steg, 12 energigeler … og 3 nødmeldinger sendt til dine stakkars nærmeste. I en ideell verden ligger telefonen trygt pakket bort. I virkeligheten blir den fort fortroligen din når alt rakner. Her er et knippe meldinger du aldri burde skrive mellom to kramper.