Hvorfor tror ingen deg når du sier «Jeg løper bare for moro skyld»?

Mange blir skeptiske og sender et tvilende blikk når noen sier «Jeg løper bare for moro skyld». Løpere imellom er det ikke vanskelig å nikke gjenkjennende til tanken, selv om det heller ikke alltid er så enkelt. For folk utenfor løpemiljøet er det derimot vanskeligere å forstå. Myte eller virkelighet?

Men hvorfor? Hvorfor appellerer ikke løping til alle? Hva er det som kan få folk til å miste lysten?

‘1 – Løpetraumene fra skolen

Husker du gymtimene på ungdomsskolen og videregående? Tvungne terrengløp i regnet på onsdager, tre ganger 500 meter på eksamen? Alt for så å komme svett tilbake til historietimen og sitte der resten av dagen. For noen betyr løping å oppsøke dette helvetet på nytt, helt frivillig.

‘2 – Det er aldri lett å komme i gang

De første turene i løpesko er ikke akkurat en lek. Få opplever glede fra første steg; de første øktene er utakknemlige, lange og vonde. Noen finner tilfredsstillelse i fremgangen, mens andre møter en mur de ikke kommer forbi.

‘3 – Intervaller, liksom?

VO2maksøkter og blokker i maratonfart har ikke mange fans. Selv om det er slike økter som gjør deg bedre, koster de på kroppen. Løperne er svette, slitne og andpustne … Sett utenfra er det vanskelig å forstå at dette kan være lystbetont, men det er det altså.

‘4 – Svette er (ikke) sexy

Når turen er over, er det vanskelig å vite om det er svette eller om det har regnet underveis. Noen hevder riktignok at «svette er sexy», men det er ikke alles smak, og det er jo forståelig. Siden når har det vært lystbetont å være rød og gjennomvåt?

‘5 – Å løpe i timevis

Et halvmaraton, et maraton, et terrengløp … Alle disse løpene varer stort sett minst én time, og ofte mye lenger. Maratonløpere bruker for eksempel alt fra to timer, for de aller beste, til seks timer. Enkelte terrengløp varer i godt over et døgn. Er det mulig å forstå? Å løpe i timevis for en T-skjorte og/eller en medalje kan virke helt absurd for noen som lurer på hvor gleden egentlig ligger.

‘6 – Zombier observert i løypa

Startfeltet i et løp er alltid en egen forestilling, der man kan få se litt av hvert. Besvimelser, fall, gråt, bandasjer, halting … Løperne kan være ganske medtatte underveis. Det er ikke lett å tro at dette føles behagelig akkurat da.

‘7 – Å løpe uten grunn

For noen er ikke løping en ordentlig aktivitet hvis den ikke kombineres med noe annet. En hund, en ball, en fotballkamp eller noe annet. Å løpe kan virke fullstendig meningsløst.

Kjære løpevenner, nå forstår dere kanskje bedre hvorfor enkelte ikke tror dere når dere sier: «Jeg løper for moro skyld».

| Maratonkalenderen i Frankrike, her.