Maratonnybegynnerens tre tabber

Den store dagen er kommet, og der står du på den skjebnesvangre startstreken. Beina sitrer av utålmodighet, magen er helt i knute, og hjertet slår så hardt at det virker som brystet skal sprekke. Stresset stiger, og med det øker risikoen for feil som kan bli fatale. Klassiske feil hos maratondebutanten, men også ganske vanlige hos enhver løper som er litt ekstra nervøs.

✓ Her er tre tabber det er lurt å unngå!

‘1 –– Ta feil tog (det som går for fort, selvsagt)

Startstreken. En stemning av forventning, godt humør og nervøsitet. Startskuddet går. Av gårde! Euforien når feltet setter i gang i et heseblesende tempo bak de fremste kanonene, ønsket om å gjøre det bra og overskuddet i de første minuttene: Ja, alt trekker i retning av å øke farten og tro at du er like rask som haren i den berømte fabelen. Du løper, peser og klamrer deg til den lille gruppen med løpere som ser ut til å ha kontroll og sikkert holder riktig fart. Du tenker at dette må være det riktige toget.

En alvorlig feil. Det riktige toget er først og fremst det som holder måltempoet ditt, altså farten du vet at du kan holde hele distansen. Så i stedet for å leke Speedy Gonzales og spare inn noen sekunder i starten av maratonen, sekunder som du sannsynligvis må betale dyrt for mot slutten, bør du ha blikket på klokka: Hold farten slavisk og ikke la deg rive med. Etter hvert vil feltet strekke seg ut, og du løper sammen med konkurrenter som du kanskje kan danne en liten gruppe med.

For å finne det riktige toget må du følge med på løperne rundt deg: Lytt til pusten deres, se på steget og prøv å finne ut om de er komfortable … eller allerede helt ferdige. Å løpe sammen med folk som ligger omtrent på samme nivå som deg, kan være til stor hjelp. Samtidig må du vite når du skal støtte deg på andre, og når du skal slippe dem hvis de drar deg ut av ditt eget løp. Uansett: Ikke nøl med å gå av feil tog, i stedet for å tviholde på det og risikere å ikke komme i mål!

‘2 –– Albue deg fram og trå naboene på tærne

Aaaaah, feltstarter, trengsel og en elektrisk stemning! Alle ingrediensene ligger til rette for at det skal dirre i lufta. Fristelsen til å bruke albuene for å skaffe seg plass kan være stor, selv om det betyr at du tråkker naboen på tærne. Når løperflokken først slippes løs, ligger enkelte tett i hælene på andre, hekter hælene deres eller dytter for å komme forbi … Det finnes knapt noe verre enn kontakt (ufrivillig, virkelig?) mellom konkurrenter. Det får irritasjonen til å stige raskt, og kan til og med utløse panikk hvis knuffingen ender med fall eller skjellsord.

Ja, du er stresset fordi dette er din første maraton. Ja, du vil gjøre det bra og ikke ødelegge løpet fordi løperen foran sperrer veien. Men nei, det er ikke greit å bare tenke på seg selv og skaffe seg plass på andres bekostning. Selv om enkelte deltakere kan oppføre seg dårlig, hold deg rolig og ta vare på din egen plass: Hold avstand til de andre løperne, si unnskyld hvis du dulter borti noen … og ikke minst, sett ting i perspektiv! Det er bare et løp. Du spiller ikke med livet som innsats, og det er ingen katastrofe om du taper noen sekunder i starten. Spar heller kreftene til å håndtere løpet best mulig og krysse målstreken med følelsen av å ha vunnet.

‘3 –– Åpne i maks … og dø sakte

Når du står på startstreken i en maraton, er det lett å gå inn i rollen som haren i stedet for skilpadden! Hvis du har en bestemt sluttid i sikte, vet du hvilket tempo du må holde gjennom alle de 42,195 kilometerne for å nå målet. Hvis du bare vil fullføre uten å bry deg om klokka, må du lytte til kroppen og disponere kreftene fornuftig. Det er uaktuelt å fyre av gårde som en kanonkule for så å kaste inn håndkleet ved halvmaratonpasseringen!

Hvis du likevel gjør feilen å tro at du er haren, kan du regne med at du neppe kommer til å gjenta opplevelsen. For ja, fartsfølelsen de første kilometerne er berusende, med vinden i ansiktet, et smil om munnen og eufori i kroppen! Men følelsen av å dø litt etter litt mens minuttene tikker av gårde, før du til slutt bryter helt sammen lenge før mål, kommer til å få deg til å angre på den friske åpningen.

For å unngå å bryte før mål og, ikke minst, slippe en vond opplevelse, anbefaler vi to enkle strategier:

➜ Lag en løpsplan før start, og følg den til punkt og prikke : Vet du hvilket tempo du skal holde, så hold deg konsekvent til det. Hvis målet bare er å fullføre, åpner du i en fart som føles komfortabel, og justerer underveis etter hvordan kroppen kjennes.

➜ Følg en fartsholder : De fleste løp tilbyr denne «tjenesten», der en løper fra arrangørstaben utstyres med et flagg som viser sluttiden. Fartsholderen sørger for jevn fart gjennom hele løpet. Vanligvis samler det seg en liten gruppe rundt fartsholderen, noe som kan gjøre løpet både sosialt og solidarisk. Det er en svært god måte å holde jevn fart på og dra nytte av fellesskapet i feltet.

Maraton er en øvelse som er like brutal som den er fantastisk. For debutanten kan det å unngå disse tre klassiske tabbene, å åpne for hardt, bli for nervøs i trengselen og brenne av alle kreftene de første kilometerne, være forskjellen på en smertefull opplevelse og et minne for livet. Følger du disse enkle, men avgjørende rådene, øker du sjansene for å krysse målstreken med et smil, stolt over å ha temmet de 42,195 kilometerne med klokskap og ydmykhet. God tur, og fremfor alt … løp med hodet!