Manon Trapp er Frankrikes nye maratonrekordholder
© STADION-ACTUEn enorm prestasjon av Manon Trapp! Etter en nervepirrende avslutning mot kenyanske Koskei tok utøveren fra Entente Savoie Athlé (ESA) andreplassen i den 40. utgaven av Sevilla-maratonen søndag morgen. Med målgang på 2:23:38 løp hun ikke bare under den magiske 2:24-grensen på de klassiske 42,195 kilometerne, men satte også ny fransk rekord.
Fra svart belte til startstreker. Savoyard-judokaen la i 2017 tatamien bak seg til fordel for baner og stier, og oppdaget friidretten og løpingen. Først ble hun fenget av terrengløp, sin første kjærlighet, men snart ble hun trukket mot den ypperste distansen: maraton.
Etter en intens sesong, med blant annet seier i 20 km de Paris, en pallplass i terrengløpet i Allonnes og en månedslang treningsleir i Kenya, hadde hun ett mål for øye: Sevilla-maratonen. Som ambassadør for merket med de tre stripene har hun nylig forlenget kontrakten med adidas, drevet av én eneste drøm: å kunne leve av lidenskapen sin. For henne handler løping om mer enn idrett. Det er en livsstil, en dyp balanse og en måte å finne tilbake til egne sanser og omgivelsene på.
I dette intervjuet forteller Manon Trapp om lidenskapen, prestasjonen og verdiene som driver henne. En samtale som er like innholdsrik som intens, fanget i et øyeblikk der hun, båret av rekordrusen, fortsatt sliter med å finne roen mellom alle henvendelsene.
© STADION-ACTUUtgangspunktet før løpet
Da vi spurte hvordan hun følte seg før løpet, fortalte Manon at hun var ganske trygg, til tross for stress og nervøsitet. Oppkjøringen hadde vært grundig, og hun hadde trent hardt, men lite i måltempo på grunn av høyden i Kenya.
Under maratonen
Hva foregår i hodet ditt gjennom 42 kilometer?
«Jeg var ekstremt fokusert. Man må ikke miste konsentrasjonen, man må ikke sovne, for hvert sekund teller. Jeg sjekket også ofte hvordan kroppen føltes, slik at jeg hele tiden kunne løpe avslappet og uanstrengt, med kontroll på pust, pustefrekvens og kroppsholdning.»
Hvordan var stemningen langs løypa?
«Det var mange franskmenn langs veien, også blant løperne. Det varmet virkelig, og ga energi. Det ga meg et ekstra løft.»
Hvordan kjentes det underveis?
«Stort sett følte jeg meg bra hele veien, nesten bedre og bedre. Etter 25 kilometer var jeg virkelig i en flytsone. Jeg hadde gode bein, tenkte ikke på noe, og det var nesten meditativt.»
Når skjønte du det virkelig?
«Jeg skjønte at jeg kom til å sette fransk rekord ved 39 kilometer. Jeg så på klokka at det holdt, jeg følte meg bra, hadde kampvilje og var euforisk. Jeg sa til meg selv: Det er tre kilometer igjen, slipp løs kreftene og kjør på.»
Hva endrer en fransk rekord?
«Jeg blir oversvømt av meldinger i sosiale medier, og mange av ordene går rett i hjertet. Jeg får masse henvendelser og forespørsler … Jeg håper dette vil gi meg større synlighet, særlig overfor sponsorer.»
« Jeg håper dette vil gi meg større synlighet, særlig overfor sponsorer.
Mer enn en tid, en historie
På slutten av intervjuet ville vi spørre Manon Trapp hvordan hun kunne beskrive løpet med tre ord. Det ble raskt tydelig at tre ord ikke var nok til å oppsummere en opplevelse som var like intens som euforisk. Hun snakket om verdiene sine, om det å løpe enkelt og med lidenskap. Denne maratonen handler ikke bare om en fransk rekord, men om et mål som er nådd etter en vei som ikke alltid har vært rett fram.
Manon, hva er det siste du vil si? «Lærdommen er motet til å ta valg og gjøre endringer, samtidig som jeg lytter til behovene mine. Rekorden ble mulig fordi jeg lytter til meg selv.»
En enorm applaus til denne mesteren.