24 timer mot kreft: Théo Gabeaus ville utfordring med Foulées d’Espoir

STAPS-utdannede Théo Gabeau fra Amiens gjennomførte en enorm prestasjon denne helgen i La Hotoie-parken i Amiens. For å bidra i kampen mot kreft satte han seg fore å løpe sammenhengende i 24 timer. Utfordringen ble fullført: Studenten tilbakela 146 km, heiet fram av familie, venner og nysgjerrige tilskuere.

« Jeg har noen litt gale folk rundt meg. Og jeg tror de gjør at jeg kan gå lenger enn det jeg egentlig er fysisk i stand til», smiler 21-åringen, som har gjennomført flere sportslige utfordringer de siste tre årene: sin første ultraløp på 55 km, en Ironman, 100 km-løpet i Somme og nå dette 24-timersløpet, i direkte samarbeid med byen Amiens og Relais pour la vie, et fest- og idrettsarrangement mot kreft over hele Frankrike.

De sterke prestasjonene hans ville ikke hatt samme betydning uten den uvurderlige støtten fra alle som følger ham gjennom slike øyeblikk. « 31. august i fjor skjedde det noe helt spesielt: Alle de nærmeste var der. Foreldrene mine, vennene mine … Fra klokken åtte om morgenen, mens det var kaldt og dagen så vanskelig ut, sto rundt femten venner og ventet på meg da jeg kom opp av vannet. Jeg trodde de bare skulle komme tilbake til målgangen etter 180 km på sykkel … Men nei: De fulgte meg langs hele løypa, stoppet hver tiende kilometer for å heie, gi meg high fives og kjøre videre. Slik holdt de på gjennom hele løpet». Og framfor alt ville prestasjonene vært tomme uten prosjektet de bygger på.

Hver konkurranse er knyttet til en innsamlingsaksjon for en sak. En Ironman til inntekt for L’Envol, som arbeider for syke barn, 100 km for å sette søkelys på brystkreft, og deretter 24 timers løping for Ligue contre le cancer, takket være opprettelsen av Foulées d’Espoir, foreningen Théo grunnla i mars 2025.

Slik ble Foulées d’Espoir til

Etter å ha løpt for større saker enn seg selv ønsket Théo å gjøre sitt personlige engasjement til et kollektivt prosjekt. Noen måneder før opprettelsen av Foulées d’Espoir foreslo den nåværende nestlederen, Théo Monteiro, at de burde «knytte seg til noe folk husker: en farge, et symbol, en logo». Derfra vokste prosjektet, og flere av Théo sine venner kom til. Styret består nå av mennesker med ulik bakgrunn, alle «supermotiverte for å bruke idretten til å gjøre noe godt rundt oss»: en bankansatt, en ortopediingeniør, en fysioterapeut og to STAPS-utdannede.

For å markere seg fra start fikk de ideen om å gjennomføre en run and bike fra Amiens til Haudivillers, der Théo har foreldrene sine, for å hente foreningens offisielle dokument. « Vi ville vise vår egen stil: litt gale, men innenfor et seriøst felt. Det var viktig at folk så at man kan være enkel og ha det gøy, også når man gjør ting som betyr mye for en», forklarte Théo. Det første arrangementet deres ble gjennomført 28. mai, i forbindelse med den nasjonale dagen mot multippel sklerose. Gjennom en Strava-klubb, der de forklarte konseptet med å tilbakelegge flest mulig kilometer på 24 timer, fikk de med seg mange mennesker, både funksjonsfriske og personer med funksjonsnedsettelser, som løp eller gikk. Til sammen ble det 2295 kilometer.

Etter dette første prosjektet « begynte den lille Foulées d’Espoir-familien virkelig å finne sin plass». Noen ble utålmodige mens de ventet på neste prosjekt, mens teamet allerede var i beredskap for å forberede de kommende 24 timene. Da utfordringen ble kunngjort, kom reaksjonen umiddelbart: « Den første reaksjonen var å spørre: ‘Kan vi komme? Kan vi løpe sammen med deg?’». Théo ser ut til å ha funnet sin måte å engasjere seg på gjennom idretten, som en sterk sosial møteplass: « Det fine med idretten er at den samler folk rundt én og samme ting: prosjektet». Et engasjement som svarer på et dypt behov, trolig formet av hans egen historie: Moren, som tidligere var maratonløper, fikk brystkreft før han hadde fylt ti år.

En rekke utfordringer fram mot 24-timersløpet

Fra 55 km alene til 24 timer med sammenhengende løping er avstanden enorm, både fysisk og mentalt. Når Théo tenker tilbake på 100 km-løpet i Somme i november i fjor, husker han: « Jeg tror helt klart at jeg hentet fram det tøffeste jeg har opplevd i livet. Jeg var ikke forberedt, og jeg var fortsatt veldig sliten etter Ironman, siden det bare var én måned og tolv dager mellom dem». Likevel fullførte han på 11 timer og 54 minutter og var « i himmelen». Men det var bare ett steg på veien, før en rekke stadig mer vanvittige utfordringer.

Etter de 24 timene forteller han hva som sviktet: « Psoasmuskelen var så stram at det var umulig å få den til å slappe av, selv når jeg masserte den. Jeg hadde også litt problemer ved malleolen. Jeg bet tennene sammen og ba om at det skulle holde». Han er også klar over at forberedelsene, begrenset til femten uker med Heubi, tidligere verdensmester på 100 km og nå nettbasert trener, påvirket resultatet. Det krevende treningsopplegget, som var vanskelig å opprettholde midt på sommeren og som han likevel hadde pålagt seg selv, var ikke nødvendigvis til hans fordel. « Dessverre kan jeg ikke begynne oppkjøringen før i slutten av mai. Vanligvis lå jeg på 40 km i uka, mens det egentlig burde vært 80. Det var første gang jeg fulgte et ordentlig treningsopplegg, og helt ærlig var det tøft. Jeg har enorm respekt for dem som trener på dette nivået hele året». Som om ikke det var nok, fylte han den siste uken med avtaler for å promotere arrangementet. « Når det gjelder søvn, var jeg helt på bærtur. Jeg var fullstendig utbrent. Jeg dro hit og dit for å promotere utfordringen, noe jeg liker. Jeg klager ikke, for det gjør meg sliten, men samtidig gir det meg så mye energi at det er helt utrolig», fortalte presidenten i Foulées d’Espoir.

Nå er beina tunge etter innsatsen, og den akutte fortvilelsen har lagt seg. Endelig kan han kjenne stolthet over det han har oppnådd. Allerede før den etterlengtede helgen hadde nettinnsamlingen og salget av trøyer sikret flere hundre euro. « Da jeg regnet over alt på nytt i morges, med hodet kaldt, kunne jeg ikke ha drømt om noe bedre», fortalte Théo mandag ettermiddag. Over 1000 euro var samlet inn, og beløpet ventes å stige ytterligere etter den triumferende målgangen søndag kveld.

Théo Gabeau: Husk dette navnet, og også navnet på foreningen hans, Foulées d’Espoir. Denne engasjerte idrettsutøveren har ingen planer om å stoppe i Amiens-området, eller engang i Somme. Han ser allerede lenger fram, sammen med familie og venner, uten hvem reisen hans ikke ville hatt samme intensitet. I hver utfordring finner han tilbake til den unike blandingen av å sprenge egne grenser og følelsene som oppstår når man yter for en sak man brenner for.