Marathon des Sables: Vi møtte løpssjef Cyril Gauthier

Med flere ulike konsepter gjennom hele året skiller Marathon des Sables seg ut. Det er ikke lenger bare det mytiske 250 kilometer lange etappeløpet med medbrakt mat. Siden 2017 har MDS Legendary-konseptet, som arrangerer sin 40. utgave i april 2026, utviklet seg og favner nå langt bredere. I sentrum står fortsatt ønsket om å «gi løpingen en mening, dele og utveksle erfaringer», enten det skjer i en bivakk mellom ørkendynene eller i høyden, 1850 meter over havet. Marathon des Sables fortsetter derfor å vokse gjennom en rekke ulike formater, takket være det Cyril kaller «en ultraorganisasjon», samtidig som arrangøren tar godt vare på løpets DNA.

En helt spesiell utgave til 40-årsjubileet

Mindre enn én uke etter at billettsalget til den etterlengtede 2026-utgaven av MDS Legendary åpnet, var løpet fullbooket. Det sier mye om arrangementets status og om hvordan det trekker til seg deltakere år etter år. «Målet er at løperne skal få overraskelser nesten hver dag», forklarer Cyril Gauthier, som likevel er forsiktig med å røpe hva som venter. De drøyt tusen heldige deltakerne «skjønner nok at det kommer til å skje noe. Men de får vite det først når de går på bussen som skal kjøre dem ut i ørkenen». Inntil videre er flere spørsmål ubesvart: «Det blir ikke kortere enn 250 kilometer, men blir det lengre? Og hvor skal det egentlig gå?» En av de tydeligste endringene de siste to årene er at veldedighetsdistansen er fjernet. Den var «obligatorisk, men man ble diskvalifisert hvis man ikke fullførte», og er erstattet av et krevende halvmaraton som teller som en fullverdig konkurransedag. Flere nyheter er altså fortsatt i vente.

Mens vi venter på april, er det verdt å huske hva som egentlig driver MDS Legendary. «Det jeg liker, er at folk snakker med hverandre. Det spiller ingen rolle om noen er ti ganger bedre enn deg. De gir deg sitt syn på én ting, og du gir dem ditt på noe annet. Vi kan dele opplevelser med mennesker fra 40 forskjellige land», forteller arrangøren. Idretten skaper slike menneskemøter. I disse ultraløpsformatene bidrar endorfinene til en åpenhet overfor andre som man ikke finner i hverdagen. «Å ligge i samme telt og være tett på naturen, enten i den jordanske eller marokkanske ørkenen, eller i fjellene ved Courchevel eller La Rosière, omgitt av en majestetisk natur som troner over alt, er utrolig», minnes Cyril.

MDS Crazy Loops, et helt nytt format

Fra juli til august fungerte skistedene La Rosière og Courchevel som testarenaer for en ny type terrengløp: MDS Crazy Loops. Til sammen samlet de rundt 250 deltakere, mens målet er 1000 fullførende deltakere på hvert sted neste år. De tre dagene i fjellet har en helt egen karakter. På en rundløype på rundt fem kilometer skal deltakerne løpe i 24 timer, dag og natt, og tilbakelegge så mange runder som mulig. Trailløperne blir utfordret til å presse grensene, men først og fremst til å hjelpe hverandre.

Tre til fem Handi-lag, bestående av en person med funksjonsnedsettelse, en som trekker og en som skyver, delte løypa med de øvrige løperne. Arrangørene trodde knapt sine egne øyne da de først fikk rullestoler ut i sanden, før de tok fatt på fjelleventyret, som heller ikke skulle bli noen langvarig hindring. «Ingen så for seg at en rullestol kunne ta seg gjennom den svært tekniske løypa for ultraløperne. Men takket være helping runners fungerte det. De stoppet i 25 sekunder eller fem minutter, hjalp til og løp videre. Til og med eliteløperne bidro. Det var fantastisk og berørte alle»

© Ian Corless

Selv om prestasjonene ikke var hovedsaken, ble det levert sterke resultater, ikke bare av eliteløperne, men også av Handi-lagene, som «utfordret seg selv til å ta så mange runder som mulig, også om natten». I løpet av disse tre dagene var friheten total. «Noen stopper nesten ikke og driver virkelig med ultraløping. Andre hadde aldri løpt mer enn 15 kilometer, men ender med å løpe 50 kilometer i fjellet. Det er tøft. De oppdager kapasiteter de ikke visste at de hadde». Ingenting av dette hadde vært mulig uten det nøye planlagte opplegget og først og fremst energien til teamene ute i løypa. «Arrangøren er overalt. Når folk hele tiden bruker fornavnet ditt, føler du deg støttet og verdsatt»

I august ser arrangørene tilbake på det som fungerte godt, og det som må forbedres, ved de to arrangementene. «Akkurat nå går det i å se på alt som var magisk, og på det som kan bli bedre. Men det var en enorm suksess blant løperne, Handi-lagene, kommunene og vårt eget team, som fikk erfare at det også finnes arrangementer å organisere om sommeren». Inkludering står helt sentralt: «Vi vil vise at det endrer alt å løpe sammen med Handi-lag, selv om det er en ultra og svært krevende». Formatet finnes foreløpig på to steder, men vil trolig spre seg til Frankrike, Italia, Sveits, Østerrike, Tyskland og videre. Etter testene har arrangørene fått en rekke henvendelser fra skisteder som ønsker samarbeid, et tydelig tegn på at den første satsingen har truffet.

Flere kvinner på startstreken: en historisk utvikling

«Rekorden vi har slått, og som vi er aller stoltest av, er at 60 prosent av deltakerne på MDS 120 i Kappadokia var kvinner», forteller sjefen for Marathon des Sables. «I gjennomsnitt har vi aldri hatt under 50 prosent kvinner på noen av MDS 120-løpene. Det er unikt i ultraløpsverdenen». De imponerende tallene er ikke tilfeldige. Det ligger et omfattende arbeid bak. Da MDS 120 ble lansert i 2017, rettet kommunikasjonen seg mot kvinner, med mål om å gi dem tro på egne evner: «Slutt å tro at ultraløping ikke er for dere. Det er det, og vi skal bevise det». For å følge opp budskapet ble det satt inn konkrete tiltak slik at kvinnene skulle føle seg fullt ut inkludert. På hvert løp får de tilgang til alle nødvendige hygieneprodukter. Nå «later vi ikke lenger som om menn og kvinner er like». Siden 2024 har MDS Legendary hatt egne telt for kvinner, mens alle deltakerne på MDS 120 har individuelle telt. Tiltakene skal gjøre kvinnene tryggere og mer komfortable gjennom hele løpet.

Likestillingsarbeidet skal utfordre forestillingen om at «kvinner ikke er skapt for ultraløping og ikke kan bære en ryggsekk». I 2017 ble tanken på at kvinner kunne prestere like godt som menn i denne disiplinen møtt med latter, og bare 10 prosent av deltakerne var kvinner. «I dag er denne kampen nesten vunnet for vår del. Vi kommer til å nå balanse uten problemer, for det finnes ikke lenger noen i Marathon des Sables-miljøet som tviler på at kvinner kan være like gode som menn». På MDS Legendary er målet å nå 50 prosent kvinner i løpet av de neste tre til fem årene. I år var andelen bare 27 prosent. Cyril er likevel trygg: «Når vi kan vise, gjennom kvinners egne historier, at det er mulig, våger flere å prøve». Og ikke bare prøver de: De hevder seg også helt i toppen, slik Maryline Nakache gjorde med fjerdeplass totalt i MDS Legendary 2025.

Det er det menneskelige som betyr noe. Det er sterkt, det er ekte. Du får det rett i fleisen.

En sterk satsing på paraidrett

I oktober 2024 stilte ti lag til start på MDS 120 i Marokko. Deltakelsen kom overraskende på mange, men «ble en enorm suksess, fordi løperne elsket det». Reaksjonene fra de 600 til 700 funksjonsfriske deltakerne gjorde det klart for arrangøren at «det var langt sterkere å løpe sammen med mennesker med funksjonsnedsettelser. Det vekket et helt annet ønske, et ønske om å hjelpe og dele». Oppdagelsen viste seg å være en skatt som fikk arrangørene til å satse enda tydeligere på dette området.

Det kommende MDS Handi, som etter planen arrangeres i 2026, skal samle minst 50 lag. For å sikre gode arrangementer, både der og i de andre formatene som inkluderer paraidrett, satser organisasjonen fullt. Ved å kjøpe inn 60 rullestoler har MDS blitt den største investoren på dette området. Sammen med Société Bretonne og Vipamat har de utviklet en forsterket rullestol som skal være nærmest uknuselig. Skulle uhellet likevel være ute, er alt lagt til rette: «Vi har et rullestolverksted med reservedeler og teknikere til stede under løpet, slik at alle stiller på lik linje og slipper stresset med å ha ødelagt et hjul». Det eneste deltakerne skal trenge å tenke på, er å prestere, enten det er i sanddynene eller i fjellet. Inkluderingen av deltakere med funksjonsnedsettelser er krevende og kostbar, men arrangøren kommer ikke til å trekke seg. «Visjonen vår er å vise at inkludering hører hjemme i løping, og at det gjør løpet enda vakrere: Man kan løpe stående, men også sittende»

© Ian Corless

Førti år senere er Marathon des Sables mer aktuelt enn noen gang. Med tolv ulike formater, fra det tradisjonsrike Legendary til Ultra, et enkeltstående løp på 100 kilometer eller 100 miles der deltakerne kan nyte den klare vinterhimmelen over ørkenen, begrenset til 200 løpere og arrangert i januar, samt Raid Namibie, 120 Handi, Trek Maroc og Crazy Loops, dominerer arrangementet ultraløpsscenen. Men ikke nødvendigvis av de samme grunnene som de alpine konkurrentene. Konseptet er fortsatt det samme: å dele et eventyr sammen, ikke for å kjempe mot elementene eller bevise at man eksisterer, men for å ha det gøy, kjenne på løpegleden og komme hjem med øyne som glitrer av begeistring. MDS utfordrer forestillingene mange har om løpet. Det handler ikke bare om varme og sand, men først og fremst om «menneskelig varme»

Cyril Gauthier har ledet Marathon des Sables i snart fem år og fortsetter å utvide katalogen av ekstreme løp for å svare på den økende interessen fra både lidenskapelige trailløpere og eventyrlystne nysgjerrige. Fra suksessen til MDS Legendary, det berømte 250 kilometer lange løpet gjennom det sørlige Sahara i Marokko, til nye konsepter som MDS Handi, lansert i oktober 2024, og MDS Crazy Loops, som så dagens lys i sommer i fjellområder, jobber det flerkulturelle teamet bak prosjektet med å tilby et bredt spekter av arrangementer basert på inkludering, tilgjengelighet og fellesskap.

Med flere ulike konsepter gjennom hele året skiller Marathon des Sables seg ut. Det er ikke lenger bare det mytiske 250 kilometer lange etappeløpet med medbrakt mat. Siden 2017 har MDS Legendary-konseptet, som arrangerer sin 40. utgave i april 2026, utviklet seg og favner nå langt bredere. I sentrum står fortsatt ønsket om å «gi løpingen en mening, dele og utveksle erfaringer», enten det skjer i en bivakk mellom ørkendynene eller i høyden, 1850 meter over havet. Marathon des Sables fortsetter derfor å vokse gjennom en rekke ulike formater, takket være det Cyril kaller «en ultraorganisasjon», samtidig som arrangøren tar godt vare på løpets DNA.

En helt spesiell utgave til 40-årsjubileet

Mindre enn én uke etter at billettsalget til den etterlengtede 2026-utgaven av MDS Legendary åpnet, var løpet fullbooket. Det sier mye om arrangementets status og om hvordan det trekker til seg deltakere år etter år. «Målet er at løperne skal få overraskelser nesten hver dag», forklarer Cyril Gauthier, som likevel er forsiktig med å røpe hva som venter. De drøyt tusen heldige deltakerne «skjønner nok at det kommer til å skje noe. Men de får vite det først når de går på bussen som skal kjøre dem ut i ørkenen». Inntil videre er flere spørsmål ubesvart: «Det blir ikke kortere enn 250 kilometer, men blir det lengre? Og hvor skal det egentlig gå?» En av de tydeligste endringene de siste to årene er at veldedighetsdistansen er fjernet. Den var «obligatorisk, men man ble diskvalifisert hvis man ikke fullførte», og er erstattet av et krevende halvmaraton som teller som en fullverdig konkurransedag. Flere nyheter er altså fortsatt i vente.

Mens vi venter på april, er det verdt å huske hva som egentlig driver MDS Legendary. «Det jeg liker, er at folk snakker med hverandre. Det spiller ingen rolle om noen er ti ganger bedre enn deg. De gir deg sitt syn på én ting, og du gir dem ditt på noe annet. Vi kan dele opplevelser med mennesker fra 40 forskjellige land», forteller arrangøren. Idretten skaper slike menneskemøter. I disse ultraløpsformatene bidrar endorfinene til en åpenhet overfor andre som man ikke finner i hverdagen. «Å ligge i samme telt og være tett på naturen, enten i den jordanske eller marokkanske ørkenen, eller i fjellene ved Courchevel eller La Rosière, omgitt av en majestetisk natur som troner over alt, er utrolig», minnes Cyril.

MDS Crazy Loops, et helt nytt format

Fra juli til august fungerte skistedene La Rosière og Courchevel som testarenaer for en ny type terrengløp: MDS Crazy Loops. Til sammen samlet de rundt 250 deltakere, mens målet er 1000 fullførende deltakere på hvert sted neste år. De tre dagene i fjellet har en helt egen karakter. På en rundløype på rundt fem kilometer skal deltakerne løpe i 24 timer, dag og natt, og tilbakelegge så mange runder som mulig. Trailløperne blir utfordret til å presse grensene, men først og fremst til å hjelpe hverandre.

Tre til fem Handi-lag, bestående av en person med funksjonsnedsettelse, en som trekker og en som skyver, delte løypa med de øvrige løperne. Arrangørene trodde knapt sine egne øyne da de først fikk rullestoler ut i sanden, før de tok fatt på fjelleventyret, som heller ikke skulle bli noen langvarig hindring. «Ingen så for seg at en rullestol kunne ta seg gjennom den svært tekniske løypa for ultraløperne. Men takket være helping runners fungerte det. De stoppet i 25 sekunder eller fem minutter, hjalp til og løp videre. Til og med eliteløperne bidro. Det var fantastisk og berørte alle»

© Ian Corless

Selv om prestasjonene ikke var hovedsaken, ble det levert sterke resultater, ikke bare av eliteløperne, men også av Handi-lagene, som «utfordret seg selv til å ta så mange runder som mulig, også om natten». I løpet av disse tre dagene var friheten total. «Noen stopper nesten ikke og driver virkelig med ultraløping. Andre hadde aldri løpt mer enn 15 kilometer, men ender med å løpe 50 kilometer i fjellet. Det er tøft. De oppdager kapasiteter de ikke visste at de hadde». Ingenting av dette hadde vært mulig uten det nøye planlagte opplegget og først og fremst energien til teamene ute i løypa. «Arrangøren er overalt. Når folk hele tiden bruker fornavnet ditt, føler du deg støttet og verdsatt»

I august ser arrangørene tilbake på det som fungerte godt, og det som må forbedres, ved de to arrangementene. «Akkurat nå går det i å se på alt som var magisk, og på det som kan bli bedre. Men det var en enorm suksess blant løperne, Handi-lagene, kommunene og vårt eget team, som fikk erfare at det også finnes arrangementer å organisere om sommeren». Inkludering står helt sentralt: «Vi vil vise at det endrer alt å løpe sammen med Handi-lag, selv om det er en ultra og svært krevende». Formatet finnes foreløpig på to steder, men vil trolig spre seg til Frankrike, Italia, Sveits, Østerrike, Tyskland og videre. Etter testene har arrangørene fått en rekke henvendelser fra skisteder som ønsker samarbeid, et tydelig tegn på at den første satsingen har truffet.

Flere kvinner på startstreken: en historisk utvikling

«Rekorden vi har slått, og som vi er aller stoltest av, er at 60 prosent av deltakerne på MDS 120 i Kappadokia var kvinner», forteller sjefen for Marathon des Sables. «I gjennomsnitt har vi aldri hatt under 50 prosent kvinner på noen av MDS 120-løpene. Det er unikt i ultraløpsverdenen». De imponerende tallene er ikke tilfeldige. Det ligger et omfattende arbeid bak. Da MDS 120 ble lansert i 2017, rettet kommunikasjonen seg mot kvinner, med mål om å gi dem tro på egne evner: «Slutt å tro at ultraløping ikke er for dere. Det er det, og vi skal bevise det». For å følge opp budskapet ble det satt inn konkrete tiltak slik at kvinnene skulle føle seg fullt ut inkludert. På hvert løp får de tilgang til alle nødvendige hygieneprodukter. Nå «later vi ikke lenger som om menn og kvinner er like». Siden 2024 har MDS Legendary hatt egne telt for kvinner, mens alle deltakerne på MDS 120 har individuelle telt. Tiltakene skal gjøre kvinnene tryggere og mer komfortable gjennom hele løpet.

Likestillingsarbeidet skal utfordre forestillingen om at «kvinner ikke er skapt for ultraløping og ikke kan bære en ryggsekk». I 2017 ble tanken på at kvinner kunne prestere like godt som menn i denne disiplinen møtt med latter, og bare 10 prosent av deltakerne var kvinner. «I dag er denne kampen nesten vunnet for vår del. Vi kommer til å nå balanse uten problemer, for det finnes ikke lenger noen i Marathon des Sables-miljøet som tviler på at kvinner kan være like gode som menn». På MDS Legendary er målet å nå 50 prosent kvinner i løpet av de neste tre til fem årene. I år var andelen bare 27 prosent. Cyril er likevel trygg: «Når vi kan vise, gjennom kvinners egne historier, at det er mulig, våger flere å prøve». Og ikke bare prøver de: De hevder seg også helt i toppen, slik Maryline Nakache gjorde med fjerdeplass totalt i MDS Legendary 2025.

Det er det menneskelige som betyr noe. Det er sterkt, det er ekte. Du får det rett i fleisen.

En sterk satsing på paraidrett

I oktober 2024 stilte ti lag til start på MDS 120 i Marokko. Deltakelsen kom overraskende på mange, men «ble en enorm suksess, fordi løperne elsket det». Reaksjonene fra de 600 til 700 funksjonsfriske deltakerne gjorde det klart for arrangøren at «det var langt sterkere å løpe sammen med mennesker med funksjonsnedsettelser. Det vekket et helt annet ønske, et ønske om å hjelpe og dele». Oppdagelsen viste seg å være en skatt som fikk arrangørene til å satse enda tydeligere på dette området.

Det kommende MDS Handi, som etter planen arrangeres i 2026, skal samle minst 50 lag. For å sikre gode arrangementer, både der og i de andre formatene som inkluderer paraidrett, satser organisasjonen fullt. Ved å kjøpe inn 60 rullestoler har MDS blitt den største investoren på dette området. Sammen med Société Bretonne og Vipamat har de utviklet en forsterket rullestol som skal være nærmest uknuselig. Skulle uhellet likevel være ute, er alt lagt til rette: «Vi har et rullestolverksted med reservedeler og teknikere til stede under løpet, slik at alle stiller på lik linje og slipper stresset med å ha ødelagt et hjul». Det eneste deltakerne skal trenge å tenke på, er å prestere, enten det er i sanddynene eller i fjellet. Inkluderingen av deltakere med funksjonsnedsettelser er krevende og kostbar, men arrangøren kommer ikke til å trekke seg. «Visjonen vår er å vise at inkludering hører hjemme i løping, og at det gjør løpet enda vakrere: Man kan løpe stående, men også sittende»

© Ian Corless

Førti år senere er Marathon des Sables mer aktuelt enn noen gang. Med tolv ulike formater, fra det tradisjonsrike Legendary til Ultra, et enkeltstående løp på 100 kilometer eller 100 miles der deltakerne kan nyte den klare vinterhimmelen over ørkenen, begrenset til 200 løpere og arrangert i januar, samt Raid Namibie, 120 Handi, Trek Maroc og Crazy Loops, dominerer arrangementet ultraløpsscenen. Men ikke nødvendigvis av de samme grunnene som de alpine konkurrentene. Konseptet er fortsatt det samme: å dele et eventyr sammen, ikke for å kjempe mot elementene eller bevise at man eksisterer, men for å ha det gøy, kjenne på løpegleden og komme hjem med øyne som glitrer av begeistring. MDS utfordrer forestillingene mange har om løpet. Det handler ikke bare om varme og sand, men først og fremst om «menneskelig varme»