Med Les 42 tar Malek Boukerchi med 26 unge til New York Marathon

Det finnes fortsatt kollektive drømmere. Selv om drømmer er personlige, kan de deles. Malek Boukerchi er utdannet antropolog, filosofisk historieforteller, forfatter og inspirerende foredragsholder. For noen år siden valgte han å dele drømmene med andre. Etter å ha tatt med rundt 20 unge for å løpe Athen Marathon i 2023, gjentar han prosjektet i år med New York Marathon. Et møte med presidenten i Les 42, ekstrem ultraløperen som drømmer om et samfunn som står sammen.

Du er en erfaren globetrotter. Hvilken vei har Les 42 fulgt?

I livet handler alt om veier, og på disse veiene handler alt om møter, valg og omstendigheter. Vi kan ikke styre omstendighetene, men kraften i livene våre kommer fra møtene vi har og valgene vi tar. Historien til foreningen følger den samme logikken. Først kom en tilfeldighet: Alt begynte under covid, da alt stoppet opp for ultraløperen jeg var. Ingen løp. Jeg kan ikke se for meg livet uten fysisk aktivitet. Vi trenger å bevege oss, kroppen krever bevegelse. Jeg måtte finne noe som kunne kombineres med de andre jobbene mine. Da grensene åpnet igjen, jobbet jeg som antropolog og foredragsholder i Marokko mot slutten av 2021. Noen barn kom bort til meg under et løp jeg var fadder for, og det var de som ga meg ideen. De sa: «Hvorfor starter du ikke en klubb? Du kan så mye, og vi kan trene med deg …» Jeg er ikke marokkaner, men fransk-algerisk-kabylo-alsasisk, og stolt av identitetene mine. Jeg har ingen formell trenerutdanning, men jeg har praktisk erfaring fra feltet. Disse marokkanske ungdommene sådde et frø … Mot slutten av 2021 dro jeg tilbake til Frankrike og begynte å trene til maraton igjen, for gledens skyld. Det som interesserer meg i dag, er ikke lenger prestasjonen, men gleden ved å hjelpe mennesker med å vokse. Hvordan går man fra det solitære til det solidariske? Fra jeg til vi. Det er en tanke som fascinerer meg, og som jeg tror på. Les 42 sprang ut av dette. Drømmen er å få 42 unge i sårbare livssituasjoner, mellom 18 og 28 år, til å løpe maraton. Vi er ikke helt der ennå, men vi vokser. Den første utgaven gjennomførte vi under Athen Marathon.

En første utgave med symbolsk betydning …

Ja, med Athen Marathon, og det var helt perfekt. Vi reiste 30 personer, 18 unge og 12 ledsagere. Som antropolog hadde jeg stor glede av å fortelle om opphavet til løpet og slaget ved Marathon. Etter denne alfaen lette jeg etter omega. New York, maratonløpingens Mekka. Reiseopplevelsen er også en viktig del av prosjektet vårt. Det gir dem energi å drømme om Athen eller New York, særlig for dem som aldri har fått reist særlig mye. Når du sier til disse ungdommene at de skal løpe maraton, tror de deg ikke første gang. Men vi trener med glede, og vi fullfører. Jeg sier «vi» fordi foreningen har fått en tydeligere struktur siden den første utgaven i Athen i 2023. Jeg startet alene, men har siden fått med meg andre maratonløpere. Vi er et helt team rundt ungdommene. Og som den teologiske filosofen Teresa av Ávila sa: «Det handler ikke om å tenke mye, men om å elske mye.» All den kjærligheten de ikke har fått fra det franske velferdssystemet, er vi der for å gi dem. For dem er dette et fantastisk eventyr.

Maraton er livets beste skole. Det er det fineste vitnemålet du kan ha.

Hvilke kriterier bruker dere når dere velger ut ungdommene?

Les 42 følger opp unge som har fått hard medfart i skolesystemet. Like mange jenter som gutter. Jeg har inngått samarbeid med lokale oppfølgingstjenester flere steder i Frankrike for å finne unge som står i fare for å falle ut. Foreningen er åpen både for unge fra byene og fra distriktene. Jeg blander det fargerike Frankrike med Frankrike på landet. Til disse ungdommene sier jeg: «Kom og løp maraton», selv om noen av dem ikke driver med idrett i det hele tatt! Alt jeg underviser i som antropolog, setter jeg ut i livet gjennom foreningen. Målet er å overbevise ungdommene om at vi skal jobbe og lykkes sammen. Vi kjemper også mot stillesittingen, som er en uheldig konsekvens av skjermbruken. Folk er koblet på, men ikke knyttet til hverandre. Med initiativet vårt prøver vi å tilby noe annet. De skal også lære å bli glad i kroppen sin, og forstå at den kan brukes til store ting, uansett kroppsfasong. Det eneste målet etterpå er å fullføre. Tiden bryr vi oss ikke om. Å fullføre er å lykkes. Det er viktig for dem å forstå at dersom de går inn for dette, setter de i gang en hel prosess som fører dem i en positiv retning. All planleggingen og forberedelsen prosjektet krever, med engasjement, disiplin og utholdenhet, kan de bruke senere i livet. Når en bedriftsleder møter en slik profil, skaper det tillit. Maraton er livets beste skole. Det er det fineste vitnemålet du kan ha. De kan si at de er maratonløpere. Det er en tittel de har for livet.

Hva skjer med dem etter maratonløpet?

Det er den andre delen av prosjektet. Vi forplikter oss til å følge dem helt frem til maraton, men vi hjelper dem også med å finne jobb. Den sosiale og yrkesrettede dimensjonen ved prosjektet er svært viktig. Den bygger på mentorer som er faddere for foreningen. Vi mottar ingen offentlig støtte. I stedet henvender vi oss til bedriftsledere som har utfordringer med rekruttering. Mange støtter oss og finansierer foreningen, reisene og treningssamlingene. Og ikke bare det: De har også begynt å løpe sammen med ungdommene, noe som skaper enda sterkere bånd! Decathlon hjelper oss med utstyr, og det er jeg svært takknemlig for. Bedriftslederne som har sluttet seg til Les 42-prosjektet, har bidratt til å utvikle det. Opprinnelig trodde jeg at dette bare skulle foregå i Paris, der jeg bor. De sa til meg: «Greit, vi blir med på prosjektet, men bare hvis du finner ungdommer der vi holder til. Ellers vil det ikke fungere over tid.» Denne ideen endret med rette den geografiske organiseringen av Les 42. Sammen med ungdommene besøker vi bedriftene som støtter oss. Og det beste av alt er at mange av bedriftslederne nå trener sammen med ungdommene og blir med oss! I New York Marathon i år har vi rundt 50 startnumre. Omtrent ti av dem er satt av til ledere som skal løpe maraton sammen med ungdommene, for å skape denne synergien mellom generasjonene. Akkurat som ungdommene er også mentorene våre ofte førstegangsmaratonløpere. Alle sammen!

Er du optimistisk med tanke på fortsettelsen?

Av de 18 ungdommene jeg tok med til Athen, er det fortsatt ni som løper sammen med oss. De har selv blitt ambassadører for prosjektet. Noen har til og med fortsatt som maratonløpere! Og viktigst av alt: De har alle kommet inn i samfunnet. Denne suksessen gir oss kraft til å fortsette og aldri gi opp. Foreningslivet i Frankrike er fantastisk, men det er en kamp. Jeg har en ambisjon for de kommende årene: å få arbeidsledige over 55 år med i gruppene våre. For dem er situasjonen vanskelig i dag. Også de har fått selvfølelsen knust, selv om de kan mye og har verdifull erfaring. Vi trenger alle å være til nytte for andre. Nok en gang handler noe av kjernen i foreningen om fellesskap, om å vokse sammen og gjøre ting sammen … Jeg vil takke ungdommene. Vi gir dem noe, men de gir oss så utrolig mye tilbake. Til syvende og sist er det de som forandrer oss mest. Jeg ser det hos ledsagerne og mentorene. Med Les 42 bryter vi med logikken om at alle holder seg innenfor sin egen krets! I dagens samfunn lever hvert miljø i sin egen boble, og det tar livet av oss sosialt. Maraton bryter ned alt dette, og vi trer inn i det uendelig universelle. Vi er alle like på startstreken.

Takk til Malek Boukerchi for at han ga oss litt av sin dyrebare tid, bare noen uker før avreise til New York. Hvis du har lyst til å komme nærmere foreningen Les 42 og bidra, finner du veien hit. På denne siden finner du mentorbedriftene for 2025-utgaven.