Yoann Stuck: «Med tiden har jeg skjønt at jeg gjerne tar i et tak. Kanskje mer enn folk flest»

Fredag 4. april kom Yoann Stucks bok «Une vie en équilibre» ut i bokhandelen. Marathons.com fikk møte den smilende karen for å snakke om begivenheten. Oppkvikkende, akkurat som historien hans.

Yoann Stuck dukket opp som et UFO-fenomen på løpingens toppnivå etter at han begynte å trene for å «slutte å røyke». Det er knapt en overdrivelse. Historien hans er fascinerende og sjelden, og lyonseren som har gjort byen til sitt hjem, følte behov for å fortelle den i en bok (utgitt av Vagnon) som nylig kom i salg. Han ser tilbake på barndommen, skadene, kjærlighetene … og den raske fremgangen i løpeverdenen, både i terrengløp og på vei. Hans siste prestasjon: 2.20 på sin første maraton i Firenze, der han ble nummer åtte … Har du drømmer som virker umulige å nå? Da bør du lese «Une vie en équilibre» – så kan vi snakke om det etterpå.

Yoann, boken din kom ut for en uke siden. Har du allerede fått noen tilbakemeldinger?

Jeg er veldig fornøyd. Jeg får stadig flere tilbakemeldinger på boken, og de er svært positive. Det virker som folk setter pris på den, blir inspirert og får lyst til å dele den, og det gjør meg veldig glad. Målet med boken er å formidle noe videre. Før jeg begynte å løpe, levde jeg fra dag til dag og tenkte bare på å feste. Man sier iblant at det er bra å leve i øyeblikket, men jeg gjorde egentlig ikke det. Tiden løp fra meg. Det er fortsatt en utfordring i dag, men jeg lar meg ikke styre av den på samme måte! Jeg liker dette aktive livet, der jeg er i bevegelse på alle områder, familie, løping, jobb … Det « livet i balanse» er vel nettopp dette. Så ja, jeg er fornøyd med de første reaksjonene. Folk har sagt at den er lett å lese.

Hvordan ble denne boken til?

For noen år siden begynte jeg å bruke sosiale medier fordi folk rundt meg oppmuntret meg til å fortelle historien min. Selv syntes jeg ikke den var så spesiell, historien om en fyr som begynner å trene for å slutte å røyke eller gå ned i vekt. Men etter hvert innså jeg at historien om en fyr som presterer så raskt og bygger flotte idrettsprosjekter, er litt sjeldnere … At jeg i fjor (2024) ble nummer fem sammenlagt i Marathon des Sables, understreker det. Da jeg begynte i sosiale medier, var jeg kanskje litt klønete iblant, men jeg prøver å bli bedre. Akkurat som med løpingen gjør jeg alt på egen hånd, og da blir det naturligvis noen feil. Det viktigste er å lære. Å lage denne boken er å gå fra det virtuelle i sosiale medier til virkeligheten. Hvis folk kan gi boken videre fordi den har inspirert dem, er det fantastisk! Jeg ønsket også å dele mer personlige sider av livet mitt, kanskje for at noen skal forstå meg litt bedre. Jeg har tatt med noe privat i boken, og jeg hadde behov for det. Det er vanskeligere å åpne seg i sosiale medier.

Selv syntes jeg ikke den var så spesiell, historien om en fyr som begynner å trene for å slutte å røyke eller gå ned i vekt. Men etter hvert innså jeg at historien om en fyr som presterer så raskt og bygger flotte idrettsprosjekter, er litt sjeldnere
Yohann Stuck

Hvordan Cécile Bertin, som alltid er på farten, kunne samarbeide med deg om skrivingen?

(smiler) Vi fikk det til! Om sommeren tar jeg alltid permisjon uten lønn, og da bor vi i La Plagne som familie. Jeg har litt mer tid mellom treningsøktene på den tiden. Vi snakket mye sammen på telefon. Hun skrev samtalene våre om til kapitler, som jeg så gikk gjennom. I den andre fasen organiserte vi selve boken, i andre halvdel av året. Når jeg hadde litt ledig tid …

Du er svært ærlig i boken om enkelte avhengigheter …

Det var en virkelig forløsning å skrive denne boken. Da jeg leste den på nytt, ble jeg til og med konfrontert med enkelte realiteter. I dag kjenner jeg på mange av de samme tingene med alkohol som da jeg sluttet å røyke. Det er kanskje litt sterkt å si at alt ligger til rette i dag, men jeg kjenner den samme flyten i meg som dukket opp den gangen. Nå gjenstår arbeidet etterpå. Denne avhengigheten er langt mer kompleks enn sigarettavhengigheten …

Tilbake til idretten. Er du klar over at du har en utrolig kropp?

Ja, ja, jeg skjønte det ganske raskt, med tanke på forutsetningene mine. Da jeg begynte å løpe, klarte jeg 10 kilometer på 45 minutter etter to måneder. Jeg var overvektig og hadde med meg hele arven fra det tidligere livet. Jeg startet i august sør i Frankrike, det var varmt, og forholdene var ikke akkurat de enkleste … Men jeg oppdaget også ganske raskt at jeg tålte treningsbelastning veldig godt. Jeg utvikler meg. Som 42-åring løp jeg en sterk tid i Firenze (red. anm.: 2.20), i min første maraton med en skikkelig oppladning.

Du skriver mye om fart i boken, om gleden ved den, men også om å holde ut og kjærligheten til innsatsen …

Med tiden har jeg også skjønt at jeg gjerne tar i et tak. Kanskje mer enn folk flest. Jeg lytter mye til folkene i sportsbutikken der jeg jobber. Og jeg legger merke til noen forskjeller.

Denne arbeidsmoralen, har du fått den fra moren din?

Jeg kjente faren min svært lite. Han gikk fra moren min da jeg var tre–fire år. Jeg har ikke gode minner om faren min, som var alkoholiker. Moren min oppdro meg alene. Hun jobbet nattskift på et psykiatrisk sykehus for å tjene litt mer, og hun fikk bygget et hus helt på egen hånd … Hun sa også stadig at jeg måtte jobbe hardt på skolen for å få bedre muligheter enn henne yrkesmessig. Hun ga meg verdier knyttet til arbeid og oppofrelse. Senere vekslet jeg mellom å bo hos bestemoren min og moren min. Jeg lærte å klare meg selv ganske tidlig. Jeg skriver mye om dette i boken. Å jobbe hardt og akseptere smerten som følger med, plager meg ikke. Tvert imot. Når jeg sitter i sofaen på søndager og ser på sykkelklassikerne, får jeg lyst til å løpe. Jeg tror ikke jeg er hyperaktiv, men jeg liker å være aktiv (smiler) … Det gir meg energi. Balanse er viktig, og Estelle, samboeren min, hjelper meg mye med det, særlig når det gjelder organisering.

Du kommer fra terrengløpsmiljøet, men det virker som du har forelsket deg i maraton. Kan du fortelle litt mer om det?

Det er mange grunner til det. Først og fremst liker jeg treningen en maraton krever. Jeg trodde det skulle bli langt kjedeligere. Jeg har det veldig gøy! Selv om jeg stadig løper på de samme stedene i treningen, blir jeg ikke lei. Jeg liker temposkiftene som får meg ut av komfortsonen. Jeg satte stor pris på å forberede Firenze-maratonen etter sommeren og CCC. Jeg liker fart, å legge kilometer etter kilometer … Det er fantastisk! Oppladningen til London ble litt mer komplisert fordi jeg jobbet med andre tempi, altså å løpe enda raskere. Vi får se hvordan det går. Jeg må samtidig håndtere en 40-timers arbeidsuke. Jeg er heldig som har dusj på jobben. Derfor løper jeg både til og fra jobb! Vi utnytter tiden maksimalt. Jeg hører på historiepodkaster, som jeg elsker på treningsturene. Både Firenze og London har vært en fryd å forberede seg til. Og for å svare litt mer utfyllende på spørsmålet: Siden jeg liker raske terrengløp, gir maraton meg også muligheten til å trene med det for øye.

Hvordan klarer en så instinktiv løper som deg å sette seg langsiktige mål?

(ler) Du må ha lest forordet av Adrien Séguret … Det er ikke alltid lett for ham. Men jeg har virkelig blitt klokere på dette! Fra november til april satser jeg heller på terrengløp og landevei, kanskje noen korte terrengløp for å bevare fartsfølelsen. Deretter vil jeg sikte meg inn på løp som XTerra Trails og MCC … Og siden jeg trener mye mengde, har jeg lyst til å fortsette med etappeløp. Jeg elsker dem. Man finner igjen det menneskelige fellesskapet. Marathon des Sables bekreftet alt jeg hadde gjort tidligere, og jeg vil fortsette i samme spor.

Hva blir målet ditt på startstreken i London Marathon 27. april?

For meg er målet nådd hvis jeg løper under 2.20. Hvis jeg løper på 2.19.59, er jeg fornøyd! Det ville vært 20 sekunder raskere enn i Firenze, tilsvarende et halvt sekund per kilometer … Det er godt nok for meg! Da er oppdraget utført. Jeg håper å være klokere enn under min andre CCC … Hvis jeg har noen sekunder ekstra i beina, er det bare en bonus. Og vi reiser dit som familie, så det blir kjempegøy.

✔ Du kan kjøpe Yoann Stucks bok: «La vie en équilibre», utgitt av Vagnon.