Løping: Hvorfor er maratondistansen 42,195 km?

Maratonets opprinnelse er omgitt av legender: Hvorfor 42,195 kilometer? Et spørsmål enhver maratonløper, med tomt hode og tunge bein, har stilt seg minst én gang før målstreken. Hvorfor ikke 42 kilometer blank? Eller 40, slik den greske myten som løpet har fått navnet sitt fra, tilsier? Marathons.com måtte selvfølgelig finne svar på alle disse spørsmålene!

Var Pheidippides den første maratonløperen?

Vi skrur tiden tilbake til 400-tallet før vår tidsregning. I 490 f.Kr. beseiret den greske hæren, mot alle odds, de persiske inntrengerne i det berømte slaget ved Marathon. Legenden forteller at en athensk soldat og budbringer ved navn Pheidippides skal ha løpt uavbrutt til Athen, nærmere 40 kilometer, for å kunngjøre seieren. Da kreftene tok slutt, skal historiens første maratonløper, mot sin vilje, ha hvisket sitt siste ord, «Nikè» (seier på gammelgresk), før han segnet om etter den lange ferden.

Men ifølge den eneste samtidige beretningen, og ifølge Herodot, skal atheneren ikke ha løpt mellom Marathon og hjembyen sin, men mellom Athen og Sparta for å hente hjelp. De 250 kilometerne til fots og de 36 timene det tok å nå byen på Peloponnes, har aldri blitt endelig bekreftet. Siden 1983 har et 246 kilometer langt ultraløp kalt « Spartathlon » blitt arrangert mellom de to byene. Tragisk og storslått skulle denne mytologiske fortellingen inspirere ettertiden.

Spiridon Louis skriver seg inn i historien

Under de første moderne olympiske lekene, arrangert i … Athen i 1896, fikk dette antikke eposet en ny inkarnasjon. Baron Pierre de Coubertin og hans høyre hånd, språkforskeren Michel Bréal, la et 40 kilometer langt løp inn i programmet for å hedre Pheidippides. Løypa gikk fra sletten ved Marathon til Panathenaic-stadionet i den greske hovedstaden. Slik ble maratonet en del av den internasjonale idrettshistorien.

Som en kuriositet ble det første moderne løpet vunnet av en gresk gjeter ved navn Spyrídon Loúis, som bokstavelig talt ble en helt. På denne tiden valgte hver utgave av lekene sin egen distanse, som varierte mellom 40 og 42 kilometer etter arrangørenes forgodtbefinnende. Ingenting var hugget i stein ennå.

Kongelige innfall tegner maratonet på nytt i 1908

Her går historien fra det opphøyde til det trivielle. Under OL i London i 1908 skulle maratonet tilbakelegge den klassiske distansen på 26 miles (41,843 kilometer). Men så kom kongefamiliens innfall og snudde planene på hodet. Dronning Alexandra ønsket at løpet skulle starte under vinduene på Windsor Castle, slik at barna hennes kunne se starten. Målstreken ble på sin side flyttet foran den kongelige losjen på OL-stadionet, så utsikten skulle bli perfekt.

Resultatet? 385 yards (352 meter) ble lagt til, og totaldistansen endte på 42,195 kilometer. Det mest absurde? Denne improviserte forlengelsen kunne ha blitt stående som en lokal kuriositet. Men nei da: Den slo etter hvert gjennom som internasjonal standard, og i 1921 fastsatte Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF den gang, World Athletics i dag) offisielt denne distansen, antakelig på grunn av tilfeldighetenes rene ueleganse eller en forkjærlighet for unødvendige detaljer.

En absurditet blir et symbol

I dag er disse 42,195 kilometerne hellige. Alle maratonløpere kan dem utenat, og hver løper frykter den siste biten. Likevel er det få som innser at den forbløffende presisjonen skyldes en dronning, en kongelig gressplen og noen ganske fornemme losjer. Det er nettopp blandingen av antikk myte og moderne fantasi som gir maratonet den helt særegne smaken.

Bak hvert steg ligger ekkoet av Pheidippides og Alexandras lille vink. Disse kilometerne forteller en historie om svette, ambisjoner og et snev av galskap, en historie som knytter generasjoner sammen og overskrider landegrenser. Så neste gang du hører dette merkelige tallet, husk: Maraton handler om langt mer enn en distanse. Det er også en reise gjennom tiden, en hyllest til menneskets utholdenhet og et bevis på at selv kongelige humørsvingninger kan skape legender.

➜ Se maratonkalenderen