Slik forberedte Sabastian Sawe seg til å løpe London Marathon på 1.59,30
26. april 2026 i London brøt Sabastian Sawe den mest myteomspunne barrieren i løpingen: 1.59,30 på maraton. Det krever selvsagt et helt ekstraordinært talent å holde 2.50/km i 42,195 kilometer. Men talent alene er ikke nok. Bak denne historiske prestasjonen ligger et ekstremt strukturert opplegg, planlagt ned til minste detalj av den italienske treneren Claudio Berardelli. Det fascinerende med Sawe er at treningen kombinerer to verdener på en nærmest perfekt måte: den kenyanske tradisjonen med svært stort volum og en moderne, nærmest vitenskapelig tilnærming til prestasjon.
Claudio Berardelli, hjernen bak bragden
Det er umulig å analysere utviklingen til Sabastian Sawe uten å snakke om Claudio Berardelli. Italieneren har bodd i Kenya i over 20 år og regnes som en av landets beste trenere. Han har fulgt utøvere helt til verdenstoppen, blant andre Emmanuel Wanyonyi, Benson Kipruto, Evans Chebet og Amos Kipruto. Det handler om olympiske gullmedaljer, VM-titler og seire i de største maratonklassikerne. Kort sagt har Berardelli en enorm merittliste. Han leder de beste kenyanske løperne mot toppen, fra 800 meter til maraton.
Tilnærmingen hans er spesiell. I motsetning til mange tradisjonelle kenyanske trenere vokste Berardelli ikke opp i Kenya, og han var heller ingen stor løper i ungdommen. Han kommer fra sykling, men gikk raskt over til trenerrollen etter å ha tatt en mastergrad i idrettsvitenskap ved Universitetet i Milano. Med et ønske om å hjelpe verdens beste løpere flyttet han til Kenya i 2004, og siden har han blitt værende. Han har stor respekt for den kenyanske kulturen. Han er gift med en kenyaner, har to barn og snakker flytende swahili. Han har tatt de lokale skikkene og den kenyanske treningen helt til seg, men han har også modernisert dem.
For Berardelli må de kulturelle grunnpilarene i Kenya komme først: kostholdet, fellesskapet, gleden, motstandskraften og ikke minst løpingen som livsstil. På treningsleiren til 2 Running Club begynner hver dag på samme måte. Utøverne står tidlig opp for å løpe, før de spiser sammen. Alle vet selvsagt hvorfor de er der, men det menneskelige fellesskapet og gleden i treningen må veie tyngst. Utøverne må kjenne på mental ro og økonomisk trygghet for å kunne frigjøre potensialet sitt i treningen.
Ifølge Berardelli er Sawe blant de beste, men han er ikke bare en fysiologisk begavelse. Ja, han har en eksepsjonell genetikk. Å løpe 2.02,05 på maratondebuten er et ganske tydelig tegn. Men treneren snakker ofte om en «annerledes utøver», med en helt spesiell evne til å tåle belastning, hente seg raskt inn og ikke minst holde svært høy fart når han er langt inne i utmattelsen. Det mest skremmende av alt? Sawe har bare løpt fire maraton. Han har så vidt begynt karrieren på den klassiske distansen.
«Sabastian er som lava som fortsatt bobler inne i fjellet. Det verden så i London, var bare litt røyk», forklarte han etter verdensrekorden.
Treningen er lagt opp i ti-dagerssykluser
En av de store forskjellene i opplegget til Sawe er at han ikke følger en vanlig uke på sju dager. Treningen er organisert i sykluser på ti dager. Tanken er enkel: De tøffe øktene fordeles bedre, slik at han møter de viktigste øktene med mer overskudd og får bedre effekt av restitusjonen.
Der mange historiske kenyanske maratonløpere la tre harde økter til hver uke, med lite restitusjon mellom tirsdag, torsdag og lørdag, foretrekker Berardelli større avstand mellom nøkkeløktene.
En typisk treningsblokk ser slik ut:
Dag 1
Langtur (30–40 km)
Dag 2
Rolig tur om morgenen (20 km), rolig tur på ettermiddagen (10 km)
Dag 3
Rolig tur om morgenen (20 km), rolig tur på ettermiddagen (10 km)
Dag 4
Fartlek eller korte intervaller (20–25 km)
Dag 5
Rolig tur om morgenen (20 km), rolig tur på ettermiddagen (10 km)
Dag 6
Storøkt med lange intervaller
Dag 7
Rolig tur om morgenen (20 km), rolig tur på ettermiddagen (10 km)
Dag 8
Bakkeøkt (20–25 km)
Dag 9
Rolig tur om morgenen (20 km), rolig tur på ettermiddagen (10 km)
Dag 10
Rolig tur om morgenen (20 km), rolig tur på ettermiddagen (10 km)
Det som skiller seg ut, er hvor mange rolige kilometer Sawe samler, med mange doble treningsdager. Ofte 20 km om morgenen og 10 km om kvelden. I maratonoppkjøringen passerte han jevnlig 200 kilometer i uken. På det meste var han oppe i 240 km i uken før London Marathon.
Langturer som virker helt vanvittige
Dette er sannsynligvis den mest imponerende delen av oppkjøringen. Før London løp Sawe langturer på 40 km i fart som nesten virker absurd på trening. Før Berlin Marathon i fjor fullførte han de to siste harde langturene på 2.08 (3.12/km) og 2.04 (3.06/km). I år var han enda raskere: Den siste 40-kilometeren gikk på 2.01,26 (3.02/km). Og dette skjer på over 2000 meters høyde, der tilgangen på oksygen er redusert.
Men det mest interessante handler ikke bare om farten. Det handler om hvordan han avslutter øktene. Berardelli understreket dette kraftig etter London: Hele oppkjøringen var rettet mot å forbedre muskulær utholdenhet, altså evnen til å holde svært høy fart selv når kroppen er sliten. Den berømte negative splittiden i London, 1.00,29 fulgt av 59,01, var ikke tilfeldig. Hele opplegget var bygget rundt nettopp dette.
Det viktigste vi kan hente fra Berardellis metode, er plassen restitusjonen får og betydningen av langturene. For ham er det avgjørende å møte disse øktene med friske bein, slik at utøveren kan løpe så raskt som mulig og få størst mulig treningseffekt. Det skiller seg fra treningen til Eliud Kipchoge, som løper langturene sine på torsdager og bare har én restitusjonsdag mellom hardøktene. Og det er det motsatte av den europeiske modellen, der utøverne vanligvis legger langturen til søndag, på bein som allerede er godt slitne etter treningsuken.
Han utvikler også farten, ikke bare utholdenheten
I lang tid jobbet mange kenyanske maratonløpere først og fremst med terskelfart og maratonfart. Sawe fortsetter samtidig å utvikle toppfarten. Treningen inneholder jevnlig raske fartslekøkter, men også eksplosive bakkeøkter. I likhet med verdens beste mellomdistanseløpere har noen av øktene hans opptil 25 repetisjoner på 80 meter i motbakke.
Målet er tydelig: Bedre løpsøkonomi og evnen til å beholde nevromuskulær kraft etter to timers løping. Det er trolig dette som forklarer evnen hans til å produsere de brutale fartsøkningene mot slutten av løpet. Det så vi igjen i London. Han økte farten kraftig etter 30 kilometer, før han skrudde opp enda et hakk og ristet av seg Kejelcha på oppløpet.
Treningsleiren i Kenya spiller en nøkkelrolle
Som mange av verdens beste løpere bor og trener Sawe i Riftdalen, i Kapsabet, mer enn 2000 meter over havet. Men bildet av den ensomme løperen i fjellene stemmer dårlig. Her foregår alt i gruppe. Berardellis treningsleir, 2 Running Club, samler flere utøvere på svært høyt nivå som trener sammen hver dag. Denne tettheten skaper en enorm konkurranse og gjør at alle presser hverandre på trening.
Til tross for statusen som verdens beste maratonløper akkurat nå, holder Sawe fast ved den enkle kenyanske kulturen. Lite medieeksponering, mye trening, rikelig med restitusjon og en hverdag sentrert rundt løpingen og de enkle tingene i livet.
En moderne tilnærming, men fortsatt svært enkel
Det som slår en i oppkjøringen til Sawe, er blandingen av avansert metodikk og enkelhet. Ja, han bruker verdens beste sko. Ja, ernæringen analyseres vitenskapelig. Ja, Maurten og adidas jobber direkte med teamet hans. Men i hverdagen lever han fortsatt et bemerkelsesverdig nøkternt liv.
Ifølge Berardelli er kostholdet fortsatt typisk kenyansk: mye ugali, den tradisjonelle maisgrøten som spises nesten hver dag. For å tåle de enorme treningsmengdene kommer selvsagt moderne tilskudd i tillegg: sportsdrikk, karbohydratgeler og en svært presis ernæringsstrategi under øktene og i konkurranser. Og frokosten på morgenen før London Marathon? To brødskiver. Honning. Te. Helt enkelt. En livslærdom i seg selv.
At Sabastian Sawe ble den første mannen til å løpe et offisielt maraton under to timer, handler ikke bare om talent. Bak den historiske prestasjonen ligger først og fremst arbeidet til Claudio Berardelli, som har bygget et optimalt treningsmiljø rundt ham i Kapsabet. Et intelligent planlagt opplegg med enormt volum, mange rolige dager for å absorbere belastningen, brutale langturer, terskeltrening og eksplosive bakkeøkter for å utvikle toppfart og løpsøkonomi. Alt forankret i en kenyansk kultur der innsats, motstandskraft, fellesskap og enkelhet fortsatt står i sentrum.
➜ Les mer om Sabastian Sawes ernæringsstrategi under London Marathon
Flere artikler
Marokko, verdens nye lekeplass for langdistanseløping
Mellom sedertreskogene i Ifrane og boulevardene i Casablanca tegner Marokko om kartet for mellomdistanse og maraton.
tor. 10. september 2026
Valencia, Sevilla, Rotterdam … maratonløpene i skyggen som knuser rekordene
Ingen postkort eller monumenter i bakgrunnen. Bare flat asfalt, tett felt og skremmende sluttider. Valencia, Sevilla og Rotterdam leder an.
tor. 10. september 2026
Maratonen avgjør Ironman
Ironman-maratonen straffer overmot og avslører svakheter. For mange er det nettopp derfor den er den ultimate testen.
tor. 10. september 2026