Vinterløping: Dette kan vi lære av nordmennene i kulda

Kulde, regn, snø og lite dagslys. Vinteren stiller høyere krav til løpere. Lenger nord i Europa, i Skandinavia, er det derimot en del av hverdagen å trosse elementene store deler av året. Hvordan fortsetter man å løpe og trene når været skifter og lyset forsvinner? To norske løpere deler erfaringene sine.

Når dagslyset blir svakere og vinteren setter inn, vet løpere at månedene som kommer blir mer krevende. Noen trapper ned treningen, mens andre holder trykket oppe. Vinteren er en viktig periode med gateløp, terrengløp og noen ganger trailløp, og gir et godt grunnlag for å bygge en sterk kropp før vårens og sommerens konkurranser.

✓ Vi har snakket med to erfarne løpere fra Halden, en liten by sør i Norge.

Nordmennene, vinterens konger og dronninger

« Jeg liker å trene ute hele året, uansett årstid. Jeg har allerede gjennomført flere økter i temperaturer under -20 °C », forteller Camilla Degnes Bonogard, 29 år, Dæhlie-ambassadør, lærer og nasjonalt merittert utøver. Blant hennes fremste resultater er en maraton i København på 2.44.14 og personlig rekord på 35.33 på 10 km. Hun spilte fotball fra hun var 7 til 25 år, men har også markert seg på ultradistanser, med seire i Oslo Trippelen (73,3 km) og Ultrabirken (60 km), samt en andreplass i Brandstorp Backyard, der hun løp 120 km.

For utøveren krever løping gjennom den lange og harde nordiske vinteren kontinuerlige tilpasninger av utstyr, trening og kosthold. Den unge småbarnsmoren trener hardt, med minst 150 kilometer løping i uka, i tillegg til styrketrening og langrenn. I nordisk tankegang er kulda ingen fiende, slik ordtaket « det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær » (Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær) lyder.

Utstyr og tilpasning er avgjørende

Hennes viktigste råd er å kle seg i flere tilpassede lag. Ull innerst, et mellomlag når kulda biter og en vindtett, vannavvisende ytterjakke er grunnlaget. Lue eller pannebånd, hals, ullsokker og hansker er nødvendig. « Jeg løper i tights hele året, og om vinteren bruker jeg fôrede løpetights fra Dæhlie. Når økta er over, må man skifte raskt og ta på seg tørre klær ». Maratonløperen kan støtte seg på utstyrsleverandøren Dæhlie, som er en norsk referanse innen tekstiler for langrenn og løping.

Det samme mener Bjorn Brakke, 56 år, som er lidenskapelig opptatt av løping, sykling, terrengsykling, kajakk, langrenn og rulleski. Som yngre løp han 10 km på under 34 minutter og halvmaraton på 1.10, i tillegg til flere starter i legendariske ritt innen terrengsykling, ski og løping, blant annet Vasaloppet, på distanser helt opp mot 200 km. Ifølge ham holder teknisk superundertøy til rundt -10 °C, før det er bedre å velge ull eller vindtette membraner. Hans råd er å bruke pustende tekstiler og flere tynne lag i stedet for for tykke plagg. Vindvester uten ermer er også et svært godt kompromiss. « Vintertights, som er tykkere enn vanlige tights, fungerer ned til -10 °C. Når temperaturen synker ytterligere, er det bedre å velge en vindtett langrennsbukse », sier han, og minner om at hodelykt og refleksutstyr er avgjørende for sikkerheten.

Tilpass treningen etter forholdene

I Skandinavia kan uteløping være krevende på grunn av minusgradene, men først og fremst på grunn av holke og snø. Camilla Degnes Bonogard understreker at man må tilpasse farten og akseptere å senke den. « Det er stor forskjell på å løpe på tørr asfalt og å bevege seg på is eller snø. Man må i større grad løpe etter følelsen », forklarer utøveren. Om vinteren prioriterer nordmannen motbakkeøkter, som gjør det mulig å jobbe med intensiteten samtidig som farten tilpasses underlaget naturlig. Det er et godt kompromiss for å begrense skaderisikoen på glatt føre.

Bjorn Brakke bekrefter den forsiktige tilnærmingen. « Om vinteren, når temperaturen er svært lav, må man være moderat med intensive økter, blant annet på grunn av risikoen for kuldeutløst astma », sier læreren, som alltid har vært fysisk aktiv. Han ser på denne perioden som ideell for å samle treningsvolum, før de harde øktene gradvis introduseres igjen om våren. « Å løpe på snødekte jorder er en utmerket måte å utvikle den fysiske kapasiteten på », forteller han.

« Det tar tid å få erfaring med trening under slike forhold, og opplevelsen varierer mye fra person til person. Alle må tilpasse treningen og utstyret etter egne fornemmelser ». Sko med pigger eller spesialsåler er ofte førstevalget fordi de gir bedre grep og demping på hardt underlag. « Noen topputøvere løper med Icebug-sko med pigger », legger den erfarne løperen til.

Når det gjelder ernæring, liker Bjorn Brakke å ha med seg en varm drikk basert på solbærjuice i beltet med isolert flaske på vinterturene. God væske- og energitilførsel før, under og etter treningen er en forutsetning for begge løperne.

Alternativ trening, selve grunnmuren i den nordiske vinteren

Det er umulig å snakke om nordiske idrettsutøvere uten å nevne langrenn. Langrenn er en institusjon og en livsstil i Norge, og har en sentral plass i vintertreningen. Det er et utmerket alternativ til løping, og fungerer til og med som transportmiddel i enkelte byer. Mange begynner allerede som barn.

« Langrenn gir svært god kondisjonstrening og styrker flere muskelgrupper, både i over- og underkroppen, samtidig som belastningen på leddene er relativt skånsom », forklarer Camilla Degnes Bonogard. Mange utøvere, også på toppnivå, bruker langrenn som basistrening. Rulleski brukes utenom vintersesongen for å vedlikeholde formen. Om vinteren erstatter løperen jevnlig enkelte løpeøkter med skiturer på mellom 30 og 50 km. Det samme gjør Bjorn Brakke, som er en ivrig tilhenger av aktiviteten.

Friluftsliv, livet utendørs

Å ferdes på stier, asfalt eller tartandekke om vinteren handler ikke bare om begrensninger. Det er også en mulighet til å utvikle « fysisk og mental robusthet », understreker den tidligere fotballspilleren. « Variasjonen i underlag og temperaturer gir en svært allsidig belastning, og mange kjenner på en sterk mestringsfølelse når de trener under krevende forhold », sier utøveren. Bjorn Brakke deler dette synet. Han mener at skiftende værforhold bidrar til å bygge en sterk indre styrke hos mange norske utøvere.

Den tidligere utøveren legger merke til at de beste syklistene og friidrettsutøverne, som rytterne på Uno-X-laget og utøvere som Henriette Jaeger og Karsten Warholm, trener ute med vilje, også når forholdene er vanskelige. « Denne mentaliteten gjør det mulig å utvikle seg over tid. I langrenn er nivået nasjonalt så høyt at mange utøvere som ligger mellom 50. og 100. plass, kunne ha kommet med på landslaget i de fleste andre land ».

« Friluftsliv » har med andre ord en sentral plass i Norge. Nordmenn holder seg aktive hele livet, og barn leker ute selv på høyden av vinteren. Turer, gåturer og fysisk aktivitet er en del av hverdagen. Selv om dette ikke er trening i ordets strengeste forstand, bidrar det til god helse og til å dyrke denne innstillingen. Å sette pris på naturen og velværet den gir, kommer foran prestasjon.

Norge, et land med bare fem millioner innbyggere, er dermed et forbilde når det gjelder idrettsdeltakelse og topprestasjoner. Suksessen kan forklares med betydningen idretten får allerede i barndommen, den sterke dugnadskulturen i klubbene og den sentrale rollen som trening og fellesskap spiller. Det kan inspirere andre europeiske løpere til å bruke vinteren som en periode for å bygge seg opp, snarere enn noe som bare må utholdes.

➜ Se maratonkalenderen