Når maratonløpere bortforklarer en dårlig tid
Maratonløpernes beste unnskyldninger for en dårlig sluttid … Dårlig dag på maraton? Her er topp 10-listen over forklaringene som skal rettferdiggjøre den svake prestasjonen. De kreative bortforklaringene tar aldri slutt. Skaff deg et startnummer, så er du i gang igjen!
Unnskyldning nr. 1 – «Det var på grunn av de ultra boost power energy-gelene, helt uten energisvikt.»
Vi vet at gel kan være vanskelig å tåle og fordøye for enkelte, og derfor er det viktig å teste dem før konkurransedagen. Men pass på at du ikke bruker dem som alibi når sluttiden ikke ble som ønsket. Vi ser deg nok!
Unnskyldning nr. 2 – «Jeg trodde jeg skulle løpe sub 3 timer, men så røk korsbåndene..»
Den tilbakevendende skaden, den perfekte unnskyldningen. De berømte korsbåndene dukker stadig opp i samtaler … Beklager, men det at du røk korsbåndene i fotball da du var 11 år, forklarer ikke hvorfor du ikke nådde målet ditt på maraton 20 år senere.
Unnskyldning nr. 3 – «Jeg tror jeg er skadet, jeg har vondt et sted.»
Nei, en liten smerte i venstre albue betyr ikke at du ikke kan løpe maraton. Oops, men godt forsøkt!
Unnskyldning nr. 4 – «Det var fartsholderens skyld.»
Fartsholderen får skylden for mye … Disse frivillige løper med et flagg eller en ballong på ryggen, merket med ønsket sluttid. Nei, det var ikke hans feil. Han holdt riktig fart, selv med vekten av flagget på ryggen.
Unnskyldning nr. 5 – «Maratonløypa var uansett ikke godkjent.»
Det stemmer at maratonen målte 42,198 km og 60 høydemeter på klokken ved målgang. Løypa var kanskje ikke godkjent, men det er likevel ikke nok til å forklare sluttiden …
Unnskyldning nr. 6 – «Jeg trente ikke til løpet.»
Ja, særlig. Hvis du faktisk trente til løpet, har du trent fem ganger i uka i fire måneder. Unnskyldningen godtas ikke.
Unnskyldning nr. 7 – «Jeg løp bare for å nyte utsikten.»
Joda, noen løyper er fantastiske. Men la oss være ærlige: Det var ikke derfor du stilte til start, var det vel?
Unnskyldning nr. 8 – «Jeg følte meg kjempebra. Det må ha vært på grunn av månen.»
Månen, alltid denne månen. Stakkars, den får ofte skylden.
Unnskyldning nr. 9 – «Det var bare en langtur, ikke et mål i seg selv.»
Nei, den kjøper vi ikke! Du trener, skaffer deg et startnummer, snakker om løpet i tre måneder og løper maraton. Det var ikke bare en langtur. Kom igjen, fortell oss sannheten!
Unnskyldning nr. 10 – «Det var matstasjonene sin skyld. Jeg mistet for mye tid.»
Jaja … Selv om TUC-kjeks og appelsiner er deilig, stilte du ikke til start for å spise det! Det vet vi.