Løpebarometeret 2026: 13,2 millioner løpere og et marked i fortsatt vekst

13,2 millioner franskmenn oppga at de hadde løpt i 2025, én million flere enn for fem år siden. Løpebarometeret har lagt frem sin årlige undersøkelse av utviklingen innen løping. UESC har sammenstilt tre ulike undersøkelser og analyser, blant annet en nasjonal studie av løping og terrengløping med 5000 respondenter. De spurte løperne fremstår som særlig engasjerte, urbane og oppkoblede, med et høyt forbruk og sterk involvering i treningen. FFAs Finisher-barometer har bidratt til å gjøre undersøkelsen enda mer omfattende. «Pålitelige og unike tall», sier UESCs generalsekretær Virgile Caillet.

Løping som sosial norm

Utover rekordmange løpere peker to hovedtrender seg ut. For det første blir løpingen yngre, og for det andre blir den mer kvinnelig. 52 prosent kvinner og 48 prosent menn oppga at de hadde løpt det siste året, noe som tilsvarer kjønnsfordelingen i den franske befolkningen.

Etter pandemien fortsatte de nye løperne å trene, og løpingen ble en varig del av hverdagen. «Vi kan ikke lenger snakke om et samfunnsfenomen, men om en sosial norm», understreker Virgile Caillet. 64 prosent av respondentene oppgir at de løper minst én gang i uken. Løpingen har blitt et viktig sosialt samlingspunkt, og 43 prosent deler aktiviteten med andre. Terrengløping fortsetter å feste seg, med 40 prosent av løperne involvert.

Derfor lykkes løpingen

«Det finnes ikke én løper, men mange slags løpere», sier generalsekretæren. Alle har sin egen motivasjon. De vanligste grunnene er velvære (55 prosent), helse (50 prosent), glede (42 prosent), konkurranse (39 prosent) og vektkontroll (24 prosent). Løpingen er et sosialt holdepunkt. Strava, sosiale medier og løpefellesskap, som er særlig utbredt i storbyene, er tydelige uttrykk for denne utviklingen. «Løping er en individuell idrett som utøves i fellesskap», påpeker han.

Løpingens nye koder

Idretten får ny energi gjennom et yngre og mer kvinnelig felt. 80 prosent av de nye løperne, altså de som har løpt i under to år, er under 35 år, og 44 prosent er under 24 år. I tillegg er 63 prosent av de nye utøverne kvinner. Løping, en idrett som lenge har vært sterkt mannsdominert, blir mer likestilt og mer trendy.

Antoine Courbon, Head of Digital i ASO, arrangøren av Marathon de Paris, har sett denne utviklingen gjennom flere år i påmeldingsstatistikken. «Det er synlig i alle løpene våre, og selvsagt også under Marathon de Paris», forteller han. «Før covid var gjennomsnittsalderen 40–41 år. I 2023 var den 39 år, og nå er den 37 år. Det var gjennomsnittsalderen i et halvmaraton i 2022–2023.» Denne utviklingen bidrar til en ny måte å trene på og bruke penger på løping.

Løpingens digitale utvikling

Blant dem under 24 år følger tre av fire influensere. Dette er en utvikling løpsarrangørene følger med på. «Dette er mennesker som lager underholdning av idretten», forklarer Mustapha Salmi (203 000 følgere på Instagram), som var invitert til konferansen. «Før måtte man være god for å ha legitimitet som influenser, men slik er det ikke nødvendigvis lenger», legger utøveren og innholdsskaperen til.

Med denne utviklingen blir løpingen stadig mer digital. Flere og flere bruker kunstig intelligens til treningen og for å få råd (38 prosent av de nye utøverne), mens 73 prosent av 18–24-åringene sier at de følger et treningsprogram.

Blant de under 30 år er flere utviklingstrekk tydelige. Når det gjelder påmelding, melder de seg ikke nødvendigvis på senere enn andre, men det er færre «no-shows». Dette er også en gruppe som presterer over evne, og som melder seg på løp for å utfordre seg selv. De oppnår som regel en bedre tid enn den som tilsvarer startpuljen deres. Samtidig blir det viktigere å løpe for andre, enten gjennom veldedige startplasser, som er svært populære blant de under 30 år, særlig i Marathon de Paris, eller ved å dele opplevelsen i sosiale medier. Til slutt legger de særlig stor vekt på utstyret.

«Løping er ikke lenger bare en idrett, men en kultur, med egne måter å trene på, egne ord, et eget språk og egne ritualer», avslutter Antoine Courbon.

Startnummerfeberen

Et kommende løp forplikter løperen mer og blir en viktig drivkraft for treningen. Konkurransene betyr mye, og noen skaffer seg et startnummer for å motivere seg til å begynne på et treningsopplegg. Mustapha Salmi har også registrert denne utviklingen.

For å møte den økende etterspørselen ble det arrangert 13 320 løp i 2025, fordelt på landevei, terrengløp og terrengløp på bane, og de genererte én million resultater, rundt 2000 flere enn i 2015. I dag er det langt flere terrengløp enn landeveisløp, men landeveisløpene er fortsatt mest populære.

Antallet fullførere per løp øker kraftig: Det er 50 flere fullførere per løp enn i 2024. Det merkes på de fulle startfeltene, med 310 fullførere per løp i snitt, mot 260 året før. Det arrangeres tre ganger så mange terrengløp som i 2015, selv om terrengløping på ingen måte er en ny idrett.

10-kilometeren er fortsatt den viktigste distansen i markedet for løpsarrangementer. Det ble arrangert 1320 10-kilometere i 2025, med én million registrerte resultater. Den økonomiske verdien av startnumrene var 132 millioner euro i Frankrike i 2025. Entusiasmen skaper også skuffelser: 62 prosent av de spurte sier at de har hatt problemer med å finne et startnummer. Et av FFAs viktigste prosjekter er å gjøre samarbeidet med arrangørene smidigere, støtte mindre arrangører og følge opp disse avgjørende aktørene bedre, slik at de også blir hørt.

Amatørløperne blir mer profesjonelle

Trening, styrketrening og livsstil, som 81 prosent av 25–34-åringene legger særlig vekt på, fremstår som avgjørende for amatører som ønsker bedre prestasjoner. Jakten på marginal gains er ikke lenger bare en bekymring for eliten. Også amatørene er opptatt av å gjøre ting riktig. Nesten 40 prosent av de spurte mener at skoene er avgjørende i denne jakten.

© Marathons

Et ekstremt sterkt marked

I 2025 vokste løpemarkedet med mer enn 20 prosent. Det nærmer seg 1,5 milliarder euro, fordelt på 800 millioner euro for sko og 400 millioner for tekstiler og tilbehør.

Det er en imponerende utvikling i et samlet sports- og fritidsmarked som ellers er nokså stillestående, med en nedgang på 0,3 prosent i fjor. Løpingen vokser derimot (+17 prosent) for første gang på 15 år. «I en svak økonomisk situasjon gjør løpingen det bedre enn markedet, med flere løpere som er yngre, mer engasjerte og bruker mer penger», sier Virgile Caillet. Trenden ventes å fortsette jevnt oppover de kommende årene, ettersom utviklingen er svært positiv.

Også ernæring er en sektor som følges tett. Den er svært dynamisk og inngår samtidig i den økende profesjonaliseringen blant løperne. Det kommer stadig flere tekstilmerker på markedet, og aktørene innen kompresjonsprodukter er blitt mer aktive. Det samme gjelder teknologiske produkter som smartklokker.

Gjennomsnittsforbruket uten startnumre var 550 euro i 2025, hvorav 142 euro gikk til sko. Denne utviklingen er ikke i ferd med å miste fart: To av tre spurte sier at de vil opprettholde eller øke løpeutgiftene sine i 2026.