Løpertypene du møter på et maraton

Stjerneskuddet som sprekker ved 30 kilometer

Du får øye på ham med en gang ved start. Markerte legger, utstyr på øverste nivå og sko med den nyeste teknologien. Du vet det, sidemannen vet det, alle vet det: han kommer til å løpe en helt vill tid. Og en vill tid krever selvfølgelig en vill fart. Han står i samme pulje som deg, ja, vi snakker faktisk om 4.30-puljen, men denne typen har ingenting der å gjøre siden han, for å sitere ham selv, er «i sitt livs form». Stjerneskuddet setter fart, akkurat som navnet tilsier. Allerede etter to kilometer er han selvfølgelig ute av syne. Stjernen skinner, stjernen suser av gårde … rett i veggen. Og ja, stjerneskuddet finner du igjen ved 30-kilometersmerket, i stabilt sideleie og i forhandlinger med sin egen sjel for å fullføre løpet.

Utstyrsjåeren

Ved første øyekast kan du forveksle ham med stjerneskuddet. Jo nærmere du kommer dette fenomenet, og ja, med det antrekket snakker vi faktisk om et fenomen, desto tydeligere blir det at dette ikke er stjerneskuddet, men utstyrsjåeren. Han skinner i sola fordi utstyret hans er det ypperste teknologien har å by på. Fra topp til tå er alt på plass. De nyeste karbonskoene til 400 euro, for å sitere ham: «Ifølge en studie sparer de deg for tre minutter på maraton». Problemet er bare at når han bruker dem for første gang i et løp, er det gnagsår og senebetennelse de sparer ham for. Kompresjonssokker for stilens skyld, for egentlig vet ingen hva de skal brukes til eller hvordan de fungerer. Et ultrateknisk plagg, selvfølgelig matchet med karbonskoene, så det ser ut som han er sponset. En GPS-klokke som kunne ha styrt en satellitt, med måling av VO2 maks, beregning av vertikal bevegelse og analyse av karma. Et par superlette briller, brukt selv når været er elendig. Og til slutt en astronomisk mengde energigeler. Nok til å holde det gående gjennom en ultraløp, men ikke nok til å hindre ham i å gå tom ved 27 kilometer. Toppmoderne utstyr til den nette sum av tre månedslønner, alt for å fullføre gående. Bra jobba, mester.

Influenceren

Du ser det komme: Instagram-innlegget fra fyren på startstreken som filmer absolutt alt? Minst tre reels med oppsummering etter løpet. Det tar deg to lunsjpauser å komme deg gjennom rapporten hans. Influenceren er ikke her for å løpe maraton. Nei, han står på startstreken for å fortelle en inspirerende historie. Han har tusenvis av følgere, sannsynligvis rundt hundre i virkeligheten, og skal dele HELE løpet direkte med #fellesskapet. Et råd: Hold deg unna influenceren hvis du ikke vil miste besinnelsen etter 20 minutter. For hver kilometer hører du den behagelige stemmen hans: «Folkens, kilometer 25, fortsatt i fyr og flamme! Vi gir oss ikke, målet er å kose seg!»

Usain Bolt

Det er vanskelig å få øye på ham ved start eller langs løypa. Usain Bolt er en helt vanlig løper som lider seg gjennom maratonet. Etter 30 kilometer veksler han mellom å gå og løpe, tar ti minutters pauser ved hver drikkestasjon og vurderer til og med å bestille en Uber. Usain Bolt viser seg egentlig ikke før mot slutten. Når han ser ut til å være tom for krefter og kjemper tappert mot smerte og utmattelse, griper en mystisk kraft tak i ham. Der borte ser han målportalen. Publikum, som har møtt opp i hopetall for å heie på løpets overlevende, jubler for løperne. Speakerens stemme har spraket ut av høyttalerne i over fire timer for å motivere feltet gjennom de siste meterne. Usain Bolt retter seg opp. Usain Bolt forlenger steget. Usain Bolt slår på turboen helt uten grunn. På et øyeblikk går han fra «overlevende etter veggen ved 30 kilometer» til «olympisk finalist på 100 meter». Han passerer deg uten et blikk, uten et ord. Bolt løfter armene idet han krysser målstreken, og det er prikken over i-en.

Eliteløperen, som du selvfølgelig aldri møter

La oss være ærlige: Du møter ham bare én gang. Da har han allerede gått ned fra podiet, mens du prøver å samle nok energi til å komme deg opp fra målområdet. Han er dusjet, har rukket en rolig 10-kilometers restitusjonsøkt, selvfølgelig raskere enn konkurransefarten din, og svart på dusinvis av spørsmål fra internasjonal presse. Dagens vinner vil også nevne at dette bare var et siste testløp før OL. Så setter han kursen mot flyplassen. I morgen begynner en fire uker lang treningsleir i Iten i Kenya.

Den uknuselige veteranen

Der står han, helt avslappet, med de samme skoene som under sitt første maraton for … 40 år siden. Ikke noe overflødig utstyr, ingen oppvarming, kanskje noen få mobilitetsøvelser. Shortsen og T-skjorten, som har mistet fargen etter årevis i sola, har sannsynligvis mer maratonerfaring enn deg. Det er søndag, og Michel, 65 år, er ute på sin faste søndagstur. Selvfølgelig endrer målet ditt seg som 34-årig løper idet du får øye på Michel i startpuljen. Nå skal du i mål før ham. De første kilometerne sliter du med å finne pusten og holde riktig fart, mens Michel tar det helt med ro. Lett åpen munn, avslappet holdning, «på sparebluss», som han sier. Når du møter veggen ved 30 kilometer, står Michel og skravler med funksjonærene: «Dagens maraton er ikke som før! På 80-tallet hadde vi bare én drikkestasjon, og der serverte de rødvin!» Resten blir en ren ydmykelsesleksjon. Når du tror Michel begynner å bli sliten, tar du grundig feil. Veteranen sakker ikke bare farten, han øker den. I mål innrømmer han at han jogger litt nå og da, mens du har fulgt et militærregime i 12 uker. Ja, Michel er uknuselig.

Pratemaskinen

Hvis det er én løper som ikke har begrep om anstrengelse, er det ham. Mens tre firedeler av feltet kjemper seg gjennom maratonet, går pratemaskinen ustoppelig videre. I folkemengden hører du ham før du ser ham. Mens du desperat prøver å kontrollere pusten, holder pratemaskinen et foredrag om sin siste reise til Tanzania. I 42,195 kilometer får du hele reiseberetningen fra Afrika. Flere ganger forsøker du å svare, samtidig som du sender tydelige nødsignaler. Han oppfatter ingenting og fortsetter: «Har du vært i Afrika? Nei, for jeg skal si deg at …» og så er han i gang igjen. Det kommer neppe som en overraskelse at han aldri stopper. Finalen kommer i mål, når han sier: «Dette var skikkelig gøy, dette maratonet sammen! Skal vi gjøre det igjen snart?».

Den evig skadde

Listen er lang, nærmest endeløs. Ja, vi snakker om alle småskadene han har pådratt seg de siste seks månedene. En strekk som har hengt i i flere uker, en senebetennelse etter en intervalløkt, en rygg som har sagt takk for seg … Alle muskler får sitt. Kort sagt burde han aldri ha stått på startstreken og var nær ved å melde forfall, men han prøver likevel. Selvfølgelig viser du medfølelse: «Oi … Respekt, men ta vare på deg selv da!». Du kjenner ham igjen på de berømte, flerfargede teipbitene som er klistret over hele beina. Du vet ikke lenger om det er karneval eller årets maraton. Du starter sammen med ham, men hadde aldri trodd at du skulle se ham med så lett steg ved 10 kilometer. Ved 15 kilometer øker han farten, løper fra deg og forsvinner ut av syne ved 25 kilometer. Han venter på deg i mål og sier at «det gikk jo til slutt, og attpåtil ble det personlig rekord!» For en luring.

Rømlingen fra elitepuljen

Der har vi mesteren vår. Med bestemt blikk står han helt fremst, midt blant de ekte eliteløperne. Du skulle tro han hørte hjemme blant de store, men du vet bedre. Det firesifrede startnummeret bekrefter det: Han har ingenting der å gjøre. Feil under påmeldingen, et dristig sjansespill eller overmot? Ingen vet hvorfor han havnet i denne puljen. Startskuddet går, og eliteløperne setter av gårde i vanvittig fart. Rømlingen fra elitepuljen prøver å henge med, et forsøk som tar slutt etter 500 meter. Ansiktsfargen endrer seg raskt. Først blir han knallrød, så blekner han etter noen kilometer. Eliteløperne er for lengst ute av syne. Han må senke farten, bli løpt forbi, senke den enda mer og fortsette slik. Ikke så rart når han gikk rett i mørkerødt fra start. Nå er han ikke lenger en eliteløper, men vår verdensmester i idiotiske valg. Neste år satser han på en mer passende pulje … får vi håpe.

Barbeintløperen

Det er ikke nødvendig å si så mye om denne typen. Du får øye på ham med en gang i feltet, siden han av en eller annen grunn har bestemt seg for å løpe barbeint. En svært minimalistisk løpertype. Lett singlet, løstsittende shorts og kanskje en caps hvis det blir skikkelig varmt. Geler, sportsdrikk, vann, GPS-klokke? Nei, ingenting av det. Det verste er at fyren løper raskere enn deg og karbonskoene dine til en hel månedslønn.

Deg

Kanskje kjenner du deg ikke igjen i noen av disse løpertypene i dag, eller kanskje du krysser av i alle boksene. Kort sagt er du sannsynligvis sliteren, akkurat som alle andre.